AddToAny

Vil fremtidens geologer se at det skjedde noe dramatisk på jorden fra 1950?

Forskere vurderer om vi er inne i en ny epoke i jordens historie: Antropocen - menneskets tidsalder.
På slutten av den geologiske epoken paleocen ble temperaturen kraftig skrudd opp på kloden. For 56 millioner år siden steg CO2-nivåene, og temperaturen økte med fem til åtte grader.

Regnskyll, tørke og havforsuring fulgte. Store mengder mikroorganismer døde ut, mens på land gjennomgikk pattedyr en rivende utvikling. Det forteller geolog Reidar Müller i en ny bok om klimaets historie, kalt «Ild og is».

Den kraftige oppvarmingen og endringene i naturen for 56 millioner år siden har satt spor etter seg. I dag kan geologer studere hendelsen i lag i stein mange steder i verden.

Hendelsen kalles PETM (paleocen-eocen termale maksimum) og markerer overgangen fra en epoke i jordens geologiske tidsalder til den neste, fra paleocen til eocen.

Dette er en av de mest kjente overgangene mellom to epoker. Nå stiller forskere seg spørsmålet om vi er vitne til en ny overgang.

Epoken som strekker seg fra siste istid, for 11.700 år siden, og til i dag kalles holocen. Men er menneskers avtrykk på kloden nå blitt så stort at det vil sette spor i klodens arkiver for alltid?

Har vi sett overgangen til en ny epoke, en som skal kalles antropocen - menneskets tidsalder?

Skal stemmes over

En arbeidsgruppe har siden 2009 arbeidet med dette spørsmålet. De anbefaler å innføre antropocen og fokuserer på 1950-tallet som et starttidspunkt.

Nå har de landet på tolv plasser i verden som kan brukes til å definere begynnelsen på antropocen. Her finner de detaljerte spor etter menneskelig påvirkning i myr, på havbunnen, i innsjøer eller korallrev.

Det presenteres i en ny kommentarartikkel i tidsskriftet Science.

I slutten av 2022 skal kandidatene stemmes over. En av dem skal stå igjen. Deretter skal forslaget stemmes over i ulike komiteer.

Forslaget kan bli forkastet underveis eller det kan nå til topps og bli lagt frem for International Union of Geological Sciences for en mulig ratifisering.

Hvis det skjer, vil en ny epoke i jordens historie bli innført. Vi kommer ikke lenger til å leve i holocen, men i antropocen.

Stoppet presentasjon

Begrepet antropocen ble kjent i år 2000, selv om det var nevnt tidligere. Paul Crutzen satt i et vitenskapelig møte i Mexico.

Crutzen hadde tidligere vunnet nobelprisen i kjemi for å være en av dem som beviste at ozonlaget ble tynnet ut ved polene på grunn av utslipp av industriell gass, ifølge en artikkel fra The Guardian.

På møtet i Mexico la forskere frem funn som fortalte om storskala endringer på planeten.

Crutzen ble synlig opprørt, ifølge artikkelen fra The Guardian.

Under en presentasjon som handlet om holocen, fikk han nok. Etter å ha hørt ordet «holocen» et visst antall ganger, stoppet han presentasjonen og ba folk slutte å si ordet. Vi er ikke i holocen lenger, utbrøt han.

Et annet begrep ble lagt på bordet, antropocen. Anthropos betyr menneske.

Slo an

Crutzen publiserte to år senere en artikkel i Nature der han påpeker menneskets akselererte påvirkning på jorden og setter det i sammenheng med antropocen-begrepet.

«Med mindre det skjer en global katastrofe - et meteorittnedslag, en verdenskrig eller en pandemi - vil menneskeheten ha en viktig kraft på miljøet i mange årtusener», skrev han.

Begrepet slo an blant andre grup

Les mer

Flere saker fra forskning.no

Kjente og kjære hageplanter kan skape trøbbel på sikt. Mange tenker nok på lupinen når de hører ordet fremmedart. Lupinene kom til Norge som en vakker ...
forskning.no 28.09.2023
Amerikanske forskere har kartlagt på hvilke tidspunkt eiere til omplasserte hunder kan forvente at adferdsproblemene går over, og når de kan forventes ...
forskning.no 28.09.2023
- Bare det å si at ME ikke kan helbredes, gjør at pasientene blir usikre, stresset eller redde, og de mister naturlig nok håpet. Dette gir dårligere ...
forskning.no 28.09.2023
Havets dyp er like ubegripelig som universet. Det beviser nok en gang vinneren av Oceanopgraphic Magazines Ocean Photographer of the Year 2023. Se ...
forskning.no 28.09.2023
Etter mange års arbeid mener en forskergruppe å vise hvordan antimaterie påvirkes av tyngdekraften.
forskning.no 27.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt