Regjeringen har imidlertid gått for en nedskalert versjon av de opprinnelige planene. Etter at det tidligere i år ble klart at museet lå an til en budsjettsprekk på én milliard kroner, fikk Statsbygg og Universitetet i Oslo (UiO) i oppdrag å komme med innspill til hvordan byggekostnadene kunne reduseres. I rapporten skisserer Statsbygg og UiO fire alternative løsninger.
Opprinnelig planløsning, men med lavere kostnad
Regjeringen har nå besluttet å gå inn for et utvidet alternativ 2. Det betyr at man velger den opprinnelige planløsningen, men med noen endringer for å senke kostnadene.
Den nye rammen for museet er 3,1 milliarder kroner, dersom regjeringens forslag blir vedtatt.
Håkon Glørstad, direktør ved Kulturhistorisk museum, er glad for at prosjektet ikke stopper opp. Men han mener likevel at museet ender opp med å måtte kutte i publikumstilbudet. Bakgrunnen er at tilskuddet fra regjeringen ikke dekker hele budsjettsprekken på en milliard, slik at de må redusere kostnadene med 300 millioner kroner.
- Vi stiller spørsmål om kuttene kan forsvares når man ser hvor store negative konsekvenser det har, sier Håkon Glørstad i en pressemelding.
- Kan bli nødvendig å søke sponsorer
Glade for Regjeringens beslutning som ikke minst sørger for at arbeidet kan fortsette uten forsinkelser. Samtidig innebærer vedtaket kutt ift bygget vedtatt av stortinget. Kuttene rammer først & fremst barn, unge, skoleklasser & det nasjonale publikum. https://t.co/P71tI0HeLo
- Svein Stølen (@sveinstlen) June 22, 2022
Rektor ved UiO Svein Støler skriver på Twitter at han er svært glad for at regjeringen sørger for å ta vare på vikingtidssamlingen. Han akter imidlertid å finne 300 millioner kroner andre steder. Uten full finansiering blir samfunnsgevinsten lavere, mener han.
«Det kan bli nødvendig å søke sponsorer om støtte. Vi ser mot både næringsliv og private, nasjonalt og internasjonalt. Vi gir oss ikke før vi kan tilby et fullverdig Vikingtidsmuseum som oppfyller alle samfunns- og effektmålene» skriver han i en post.
Dette kan bli konsekvensene
Manglende fullfinansiering innebærer trolig at deler av museet vil bli stående som ubenyttet råbygg når dørene åpner i 2026. Dermed vil en rekke tilbud forsvinne eller bli reduserte, skriver museet i en pressemelding.
Her er noen av konsekvensene:
Museets planlagte kafé og restaurant erstattes med en kiosk.
Arealer for skoleundervisning blir ikke ferdigstilt.
Museumsparken og uteserveringen blir ikke noe av.
Arealer for nye og aktuelle utstillinger forsvinner.
Auditoriet og kino blir ikke ferdigstilt
Forskningslaboratorier der publikum kan møte forskere blir satt på vent.
Rom for konservering av vikinggjenstander blir ikke ferdigstilt.
Verksteder for utstillingsarbeid blir droppet.
Museet må driftes uten kontorlokaler og arbeidsplasser.
Det planlagte forskningssenteret på museet må droppes.
- Risikerer høyere totalpris
I regjeringens nye plan skal sikring av vikingtidssamlingen og publikumsopplevelser i utstillingsområdene prioriteres. Noen av tilbudene som forsvinner kan imidlertid realiseres senere.
- Det er et paradoks at innsparingene ikke er mer enn 300 millioner kroner når konsekvensene blir så omfattende. Vi må spørre om ikke staten hadde vært bedre tjent med en fullfinansiert løsning. Ved å stykke opp finansieringen risikerer man en høyere totalpris, og redusert mulighet til å ta inn gevinsten av statens investering. Det er beklagelig når staten investerer så mye som den gjør i dette prosjektet, sier Håkon Glørstad.
Målet er at det nye museet skal være klart i løpet av 2026.
Image-text:
Håkon Glørstad, direktør ved Kulturhistorisk museum, er glad for at Statsbygg har fått tommel opp til å starte byggingen av Vikingtidsmuseet. Men kostnadskutt kan gå ut over publikumstilbudet, mener han. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
