Slik åpner artikkelen Defector from the Bush i tidsskriftet Utflukt (2003). Der maler Michael Seltzer med bred pensel fortellingen om hvordan han brukte fire år av livet sitt - fra 1997 til 2001 - på å kvitte seg med sitt amerikanske pass.
Både ambassadepersonell og amerikanske myndigheter hadde tungt for å svelge at noen helt frivillig ville si fra seg et amerikansk statsborgerskap. Den gang kunne man ikke som nå, ha dobbelt statsborgerskap.
En avhopper
16.januar 2001, fire dager før George W. Bush ble innsatt som president og inntok Det hvite hus, fikk Seltzer beskjed om at han omsider fikk innvilget skilsmisse fra The United States of America.
Han kunne komme og hente erklæringen hvor det sto svart på hvitt at han ikke lenger var amerikaner.
Og siden har han klart seg utmerket med norsk pass.
Men advarselen han fikk med seg på vei ut av den amerikanske ambassaden den dagen skilsmissen var et faktum, var klar tale:
Halvveis på vei gjennom ventehallen mot utgangen hører han navnet sitt blir ropt opp over høyttaleranlegget.
We won't help you!
Seltzer snur seg mot damen bak det skuddsikre glasset i skranken:
- Unnskyld? Glemte jeg noe?
Damen på ambassaden roper til ham:
- Remember, don't get arrested, because we won't help you!!
Professor Seltzer humrer over kaffekoppen på konditoriet på Oslo øst.
- Sa hun virkelig det?
- Det er sant hvert ord i den artikkelen, sier Seltzer.
Og etter at ambassade-døren smalt igjen bak ham, og bevæpnede vakter så ham forsvinne inn i Norge for godt, skjønte han i et øyeblikks klarsyn, som han selv beskriver det, hva det var han egentlig hadde vært med på.
- Det var ikke bare snakk om en fire år lang byråkratisk prosess jeg hadde lagt bak meg. Det var faktisk en skilsmisse!
Avvist kjærlighet
Seltzer mener at den opprørte kvinnen ikke ropte advarselen til ham fordi hun trodde, eller fryktet, at han var en kriminell.
«Clearly, I wasn't a criminal in the eyes of the woman behind the desk and her colleagues who would end up crying in vain for US help when I got caught for my misdeeds. Instead, I was a criminal, because I rejected the love the US had for me And so. Like all other rejected lovers wishing to preserve an image of themselves as desirable, they had to find something evil or criminal among those who earlier had been the objects of their desire, but who cruelly left them», skriver Seltzer i artikkelen.
USA har et ekstraordinært sterkt talent for å gjøre alle s
