Laks er Norges absolutt største gruppe husdyr. Derfor er mye oppmerksomhet rettet mot matfiskproduksjonen i sjø. Men laksen lever også deler av livet sitt i ferskvann, noe vi hører mindre om. Veien fra nyklekket yngel til matfisk i sjøen er ingen dans på roser, men en svært intensiv produksjonsperiode der målet for mange produsenter er raskest mulig å få en størst mulig sjøklar fisk. Dette øker risikoen for dårlig fiskevelferd.
Fisken kalles yngel eller settefisk fra de klekkes i kar på land og helt frem til de er klare til å settes ut i oppdrettsanlegg i sjøen som smolt. Selv om denne fisken er liten har den en egenverdi uansett verdien for oss mennesker. Vi vet at settefiskfasen er en sårbar periode og at det er mange fisk som dør. Derfor ønsket vi å undersøke hvordan det står til med velferden for settefisken. Er det forskjeller i hvor mange fisk som dør på det enkelte anlegg og hva kan årsakene være?
Dyrevelferd i settefiskanlegg
I et forskningsprosjekt ønsket vi å finne ut om det er store forskjeller i velferden mellom settefiskanleggene. Ville det være mulig å finne forhold ved driften som virket positivt på fiskevelferden? Selvfølgelig ønsket vi også å avdekke om det var forhold som økte risikoen for dårlig velferd.
Forskningen bak kronikken:
Prosjektet er gjennomført av Veterinærinstituttet etter oppdrag fra Dyrevernalliansen.
