Det heter seg at «en student som utgjør en mulig fare for barnehagebarn, elever, pasienter, klienter og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, vil ikke bli ansett som skikket for yrket».
For å gjøre en løpende skikkethetsvurdering, trenger utdanningsinstitusjonene hjelp, blant annet fra medstudenter. I dag kommer flest meldinger fra ansatte ved institusjonene, tett etterfulgt av praksisfeltet - og deretter medstudentene.
Økning i meldinger, men sannsynligvis mørketall
Antallet tvilsmeldinger på studenter ved studier som har krav til skikkethet, har økt fra 53 i 2010 til 212 i 2018 i Norge.
- Jeg tror ikke den store økningen er reell, men at det kan ha sammenheng med en viss underrapportering de første årene, sier Yngve Bersvendsen ved Norsk Senter for forskningsdata (NSD).
For sykepleierstudentenes del var det 23 tvilsmeldinger i 2010. Deretter har det gått litt ned og opp til 46 i 2018, viser tall fra NSDs database for statistikk for høgre utdanning. Det er altså 46 tvilsmeldinger på godt over 12 000 sykepleierstudenter i landet, og noen av tvilsmeldingene gjelder samme student.
- Tallene er altfor lave, jeg er sikker på at det er store mørketall. Vi uteksaminerer nok studenter som ikke er skikket, sier Kari Kildahl.
Hun har jobbet i full stilling som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering ved Oslomet siden september 2014, og er leder for nasjonal arbeidsgruppe for institusjonsansvarlige for skikkethetsvurdering som ble opprettet i 2013.
Strengere forskrift i 2016
Etter at forskriften om skikkethetsvurdering ble endret fra 1. juli 2016, er reglene blitt strengere og mer omfattende. Det kan også være en årsak til økningen tallene fra NSD viser.
- Nå kan vi utestenge studenter i fem år, mens det før var maks tre år. Det er også blitt tydeligere at vi skal vurdere fremtidig yrkesutøvelse og gjøre en løpende skikkethetsvurdering fra de starter. Terskelen for reaksjon fra vår side skal også være lavere mot slutten av studiet, sier Kildahl.
I
