Men så begynte telefonlinjene å gløde over hele Europa.
Watson sto på Lidl og handlet poteter da agenten ringte henne. «De elsker boken din», sa hun.
Sykepleie er å være detektiv
- Da slo det meg: Sykepleie er så universelt, sier Christie Watson når hun er på snarbesøk i Oslo.
- Sykepleie er ganske likt, uavhengig av om du er i London, New York, Norge eller Nigeria.
Likevel er det altfor mange som ikke forstår hva sykepleie er.
- Fra utsiden ser man en sykepleier, gjerne en kvinne, som holder en pasient i hånden. Og det kan alle gjøre. Men sykepleieren holder ikke bare pasienten i hånden, hun vurderer kroppstemperaturen, kjenner etter hjerterytmen, om pasienten er dehydrert, underernært. Hun tar inn hvordan pasienten har det, hvem som er i rommet. Sykepleieren er som en detektiv, som leter etter spor som forteller noe om pasientens tilstand.
Men, understreker hun:
- Dette klarer vi ikke å formidle til folk flest. Derfor må sykepleierne begynne å rope.
- Og dette er dette din måte å rope på?
- Ja.
Hennes egne minner
Godhetens språk er bygget opp rundt fortellinger. Christie Watson, som blant annet har jobbet som traumeleder, tar leseren med seg gjennom sykehuset. Nedover korridorer, inn på akuttmottaket, forbi laboratoriet, innom sengepo
