Vi har sett bildene. Av frontlinje-arbeiderne som risikerer livet for luselønn. Eller de som bor i favelaer utenfor storbyene i Latin Amerika og Afrika, og nå ikke har penger til å gravlegge sine døde. Folk som tidligere sydde klær for en lønn de ikke kunne leve av, men viss sjefer tjente enorme summer.
Og så er det de andre, alle de som under pandemier kan flytte ut av byene til sine fine feriesteder og shoppe på nett.
Det som før var sinnsyke forskjeller i levestandard har nå blitt groteske gap - også når det gjelder helse, trygghet og overlevelse.
Vi har så vidt startet det nye året, men vi har langt større utfordringer og oppgaver foran oss enn vi vanligvis har. Da holder det ikke å gjøre alt som man pleier.
Ulikhet må på toppen av dagsordenen
Mens fattigdomsreduksjon lenge har vært overordnet mål for bistandspolitikken må vi nå se hvordan vi kan adressere fattigdom samtidig som vi adresserer polarisering og økt sosial uro, med andre ord sette ulikhet på toppen av dagsordenen også for bistandspolitikken.
Neste uke starter det årlige møtet i Verdens Økonomiske Forum i Davos. Der samles verdens ledere blant annet for å snakke om de økonomiske utsikt
