- Mantraet er å flytte tjenestene hjem der folk ønsker å leve. Vi har nå verktøy som gjør at det er forsvarlig, men har foreløpig ikke evnet å ta ut potensialet som teknologien gir, slår Tor Sætrang fast.
Mange roller
Han har bakgrunn som IT-gründer, og har arbeidet med digitalisering innen helse- og omsorgssektoren siden 2006. Fra 2017 har han arbeidet med regionale implementeringsprosjekter knyttet til Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Blant annet som koordinator for et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil, Våler og Åmot (Sør-Østerdalregionen), som rådgiver i nettverks- og samarbeidsklynga Helseinn og som rådgiver ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Innlandet (USHT). Nå er han nettverkskoordinator for Velferdsteknologi i Innlandet.
- Oppdraget er å implementere velferdsteknologi i kommunene.
Kathrine Geard
Nasjonalt velferdsteknologiprogram er et samarbeidet mellom KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet. Hovedmålet er å bidra til at velferdsteknologi blir en integrert del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og gi folk trygghet og mulighet til å mestre eget liv og helse lengst mulig.
Teknologifokus
Sentrale aktører i selve utviklingsarbeidet er blant annet kommuner og fylkeskommuner med sine nettverk og ansatte i tjenestene. Samt 21 utviklingssentre (USHT) i hele landet, som jobber med tjenesteutvikling på fagenes premisser.
Når Fagbladet spør om arbeidet så langt, snakker Sætrang seg varm om tendensen til å sette selve teknologien i sentrum, og farene ved å gjøre for eksempel antallet medisindispensere man ruller ut til et mål på suksess.
- Det er det ikke. Vi oppnår ingen forbedring dersom digitale dingser bare dyttes ut, eller hvis de ikke fungerer i hånda på dem som skal bruke verktøyet. Vi må begynne med behovene til innbyggerne og se hvilke verktøy fagene trenger for å kunne takle en stigende oppgavemengde, og samtidig forbedre kvaliteten gjennom en personrettet og individtilp
