Foreldretreningsprogrammer kan fremme positive foreldreferdigheter og bedre samspillet mellom foreldre og barn i familier der det er fare for, eller der det allerede er, atferdsvansker.
Hensikten med denne pilotstudien var å samle foreldre og kartlegge foreldrenes erfaringer etter at de deltok i en rådgivningsgruppe med fokus på tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR). Studien hadde følgende forskningsspørsmål:
Hvilke erfaringer hadde somaliske foreldre etter deltakelse gruppen med hensyn til å bli tryggere i utøvelsen av foreldrerollen?
Hvordan opplevde de støtte fra gruppemedlemmene og fra gruppelederne?
Somaliske foreldre som deltok i TIBIR opplevde endringer i måten de var sammen på i familien, og mente de hadde fått nyttige verktøy i oppdragelsen og samspillet med barna.
Introduksjon
Helsesøstres rolle er å støtte opp under omsorgsoppgaver og å styrke omsorgskompetansen hos alle foreldre. Norge er et flerkulturelt samfunn, noe som medfører ulike tradisjoner og ulik utøvelse av foreldrerollen. Innvandrere representerer 17,3 prosent av befolkningen (1). Mange minoritetsfamilier kommer fra land hvor fysisk avstraffelse i oppdragerøyemed er en akseptert og alminnelig del av praksisen.
Norge har lover for hvordan barn skal oppdras. I barnelovens 30 heter det: «Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare» (2). I arbeidet som flyktningehelsesøstre opplevde vi foreldre som var redde for barnevernet. Flere av foreldrene var utrygge i foreldrerollen og syntes det var vanskelig å sette grenser for barna sine. Ved forespørsel ønsket de å få foreldreveiledning.
Studien «Frykten for barnevernet» undersøkte etniske minoritetsforeldres oppfatninger om barnevernet. Foreldrenes oppfatninger var at barnevernet tar barn fra foreldrene, ikke har dialog med foreldrene og diskriminerer (3). En rapport viste at 8,6 prosent av barna som fikk tiltak i barnevernet kom fra Somalia, og at vold i hjemmet var en større tiltaksgrunn blant minoritetsbarn (4).
Vi ønsket å komme tidlig på banen for å forebygge at familiene kom i konflikt med barnevernet.
Andre faktorer som kan påvirke utøvelsen av foreldrerollen påvirkes av kontekstuelle forhold, som ulike stressfaktorer, sosioøkonomisk status, boligforhold og sosialt nettverk (5). Innvandreres levekårsundersøkelse viste at 75 prosent av barn med bakgrunn fra Somalia er i lavinntektsgruppen og 21 prosent mottar sosialhjelp (6).
Flyktninghelsetjenesten i en østlandskommune ønsket å finne et kultursensitivt foreldreveiledningsprogram med gode konkrete verktøy som kunne forebygge uheldig foreldrepraksis. Vi ønsket å komme tidlig på banen for å forebygge at familiene kom i konflikt med barnevernet. TIBIR-foreldreveiledning tar sikte på å være en toveisprosess der veileder og foreldre - sammen - finner løsninger på ulike utfordringer (5). Barns tilpasning er avhengig av foreldrenes måte å møte barnet på i dagligdagse situasjoner (7).
Forskning viser at foreldrepraksisen kan bli påvirket av ulike kontekstuelle forhold (5), og minoritetsforeldre kan frykte barnevernet (3). Den aktuelle kommunen ønsket å prøve ut TIBIR-rådgivning i grupper til somaliske flyktninger fordi ulike studier viser at TIBIR-intervensjonene har positiv effekt. Kommunen valgte å samarbeide med Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) og Høyskolen Diakonova (nå VID vitenskapelige høyskole) for å prøve ut TIBIR-rådgivning som et universalforebyggende tilbud.
Metode
Artikkelen er basert på en pilotstudie. To grupper med somaliske foreldre ble inkludert i studien fra høsten 2015 og frem til våren 2016.
Til sammen deltok 17 foreldre - 13 mødre og 4 fedre. Deltakerne var flyktninger fra Somalia med barn fra 3-12 år, og foreldrene hadde bodd i Norge i inntil fire år. Oppmøtet i gruppene var på 85,5 prosent.
Det ble benyttet tolk på gruppemøtene. Gruppemøtene varte i 2,5 timer og gikk over åtte ganger.
Studien har et kvalitativt design og data ble innsamlet via spørreskjema (tabell 1). Det ble benyttet prosessevaluering.
Kurset tok utgangspunkt i dagligdagse situasjoner i familien og gjennomgikk ulike foreldreferdigheter med vekt på positiv, tydelig og forutsigbar ledelse.
I gruppemøtene ble det brukt prosessevaluering som metode. Dette innebar at den gruppelederen som ikke ledet samtalen, systematisk noterte ned foreldrenes tilbakemeldinger på utprøving av de ulike verktøyene hjemme. I tillegg evaluerte foreldrene nytteverdien på slutten av hvert møte. På siste gruppemøte ble hele kurset evaluert muntlig.
Både evalueringen etter hvert møte og etter endt kurs, ble som hel
