Plantene og dyrkingsmetodene i moderne landbruk er nemlig helt avhengig av kunstgjødsel, hvor to av de viktigste bestanddelene er nitrogen og fosfor. Nitrogengjødsel kan produseres i fabrikker, og er i praksis en fornybar ressurs.
Men det samme gjelder ikke for fosforet i kunstgjødsel.
Det kommer fra fosforholdige bergarter - ofte kalt råfosfat - som graves ut noen få steder i verden, spesielt i Marokko-okkuperte Vest-Sahara og Kina.
Og disse forekomstene varer ikke evig.
Bare tiår igjen, ifølge noen
I 2008 kom beregninger som viste at vi ville begynne å merke mangelen på mineralsk fosfor allerede rundt 2030. Resultatet ville først være dramatisk økende priser på gjødsel, og etter hvert svinnende avlinger.
I de siste åra har advarsler om den truende krisa dukket opp med jevne mellomrom. I 2019 skrev for eksempel avisa The Guardian at vi bare har noen få tiårs forbruk igjen.
Men informasjonen om temaet kan være forvirrende.
Andre sier 2000 år
Representanter fra gjødselprodusentene selv mener gjerne at det ikke finnes noen krise.
Vi har nok fosfor til minst 2000 år med dagens forbruk, skrev Anders Rognlien fra Yara i en kronikk i Aftenposten i 2010.
Noen forskere har også ytret det samme.
Forsker Pedro Sanchez ved Columbia University uttalte for eksempel i en blogg i 2013: - Igjennom min 50 år lange karriere har folk en gang i tiåret sagt at vi snart slipper opp for fosfor. Men det hver gang viser det seg å ikke stemme.
Så hvordan er det egentlig? Har vi en krise, eller ikke?
Eva Brod ved NIBIO forsker selv på fosfor i landbruket. Det gjør også professor Petter Jenssen ved NMBU. De konkluderer begge omtrent slik:
Holder vi på å slippe opp for fosfor?
Nei.
Bør vi gjøre noe med det?
Ja.
(Foto: Criniger kolio / Shutterstock / NTB scanpix)
Over 250 år
- Den siste oversikten over råf
