BUSKAP
26.06.2020
Ved kalving vil kyr ha en vektreduksjon tilsvarende kalvens størrelse, mengden med fosterveske og etterbyrden. Vil dette vekttapet ha innvirkning på kuas brystomfang, og er brystmålet egnet til å vurdere kuvekta i ukene før- og etter kalving?
Det er mange målemetoder og omregningsformler som angir levendevekta til et dyr ut fra ulike kroppsmål (brystomfang, mankehøyde, krysshøyde, kroppslengde). Av enkeltregistreringer er brystomfang best egnet, men den matematiske omregningen som benyttes vil alltid ha et begrenset bruksområdet bestemt av rase, kjønn eller aldersgruppe som modellen er utviklet for. Tine og Geno lagde i 2010 et målebånd (TG-målebåndet) tiltenkt vektbestemmelse for NRF-kviger i vekst (se bilde side 104).
Stemmer godt for kviger 120-300 kg
Målebåndet er testet i ulike sammenhenger, og vektestimat (TG-vekt) beregnet etter brystomfang viser seg å stemme godt for kviger i den mest intensive vekstfasen 120-300 kg (forklaringsgrad på 0.9 som vil si 90 prosent sjanse for at TG-målebåndet viser riktig vekt). Få eller ingen tester er imidlertid gjort på høgdrektigeeller nykalva NRF-kyr. Resultatene i denne artikkelen er hentet fra datasettet som Ann Iren Haugan Schei og Kathrine Hynne samlet inn til sin bacheloroppgave ved Nord Universitet, hvor målet var å se nærmere på denne problemstillingen.
Målinger i to melkekubesetninger
Data ble hentet inn fra to melkekubesetninger over en periode på fem måneder. Kviger og kyr ble målt og veid ukentlig, en måned før forventet kalvingsdato, og tilsvarende periode etter kalving. I tillegg registrerte gårdbrukerne brystomfang og vekt samme dag som kalven ble født, når det var mulig. Dyr som var nært kalving i det registreringsperioden startet og sluttet, fikk færre observasjoner. Måling av brystomfang bl
Gå til medietStemmer godt for kviger 120-300 kg
Målebåndet er testet i ulike sammenhenger, og vektestimat (TG-vekt) beregnet etter brystomfang viser seg å stemme godt for kviger i den mest intensive vekstfasen 120-300 kg (forklaringsgrad på 0.9 som vil si 90 prosent sjanse for at TG-målebåndet viser riktig vekt). Få eller ingen tester er imidlertid gjort på høgdrektigeeller nykalva NRF-kyr. Resultatene i denne artikkelen er hentet fra datasettet som Ann Iren Haugan Schei og Kathrine Hynne samlet inn til sin bacheloroppgave ved Nord Universitet, hvor målet var å se nærmere på denne problemstillingen.
Målinger i to melkekubesetninger
Data ble hentet inn fra to melkekubesetninger over en periode på fem måneder. Kviger og kyr ble målt og veid ukentlig, en måned før forventet kalvingsdato, og tilsvarende periode etter kalving. I tillegg registrerte gårdbrukerne brystomfang og vekt samme dag som kalven ble født, når det var mulig. Dyr som var nært kalving i det registreringsperioden startet og sluttet, fikk færre observasjoner. Måling av brystomfang bl
