Khrono
13.11.2019
At ledelsen ved Nord universitet strategisk nedprioriterte Nesna som studiested ble klart fra dag én etter fusjonen, uavhengig av alle budsjettdebatter, skriver Sigurd Allern, Tor-Helge Allern og Raymond Lillevik.
I diskusjonen om universitetenes autonomi er det viktig å skille mellom formell og reell autonomi, skriver Sigmund Grønmo, tidligere rektor ved Universitetet i Bergen, i et innlegg i Khrono 6. november. Det har han selvsagt rett i. Politiske myndigheter har mange andre muligheter til å påvirke universitets- og høgskolestyrenes vedtak enn gjennom formelle pålegg.
Les merUtilstrekkelige ressurser kan for eksempel skape tvangssituasjoner som i praksis presser fram uønskede, «autonome» vedtak.
Nedbyggingen og stans i opptak av studenter tok til like etter at fusjonen var et faktum. Sigurd Allern, Tor-Helge Allern og Raymon Lillevik
Vi ser likevel ingen grunn til å akseptere rektor Hanne Solheim Hansens framstilling om at nedleggelsen av campus Nesna og sykepleierutdanningen i Sandnessjøen var vedtak Nord universitet var nødt til å gjøre, det vil si at universitetet, som Grønmo skriver «i realiteten ikke hadde noe valg».
Rett nok ble økonomiargumentet i startfasen brukt