Tonje Jacobsen-Loraas
Tonje Jacobsen-Loraas er utdannet sosialantropolog og lektor, og er under utdanning til gestaltterapeut. Hun er en aktiv skribent og har publisert tekster i Harvest, Dagsavisen, Klassekampen og Morgenbladet.
Å gå er bra for hjernen, det forbedrer synet, forebygger hjertesykdommer, øker lungekapasiteten, er essensielt for fordøyelsen, styrker bein og ledd, gir deg mer muskler, og mindre fett. Dessuten, og ikke minst, gjør det oss lettere til sinns. For å holde oss friske, anbefaler Verdens helseorganisasjon at voksne går minst 10 000 skritt om dagen, eller tilsvarende sju kilometer.
Jeg vokste opp på bygda og lærte meg å kjøre bil så snart jeg fikk muligheten. I en fase av livet suste jeg rundt i en gullfarget Opel kadett, og tok det som et kompliment når noen kalte meg RallyRonja.
En frontkollisjon satte imidlertid en stopper for mitt positive engasjement for motordrevne kjøretøy, og i mange år har jeg tenkt på dette som en begrensning. Men i det siste har jeg skiftet fokus. For jammen har dette ført til desto større berikelser. Det har nemlig vært essensielt for å gjøre meg til en helhjerta vandrer.
Journalist Eldrid Borgan skriver på forskning.no om et forskningseksperiment som viste at så lite som en 15 minutters tur i uka, hvor deltagerne valgte en ny rute hver gang og la merke til detaljene rundt seg, kunne ha stor effekt på deres mentale helse.
Aktiv bruk av sansene gir oss en pause fra å tenke forover eller bakover inni eget hode. Dette er vel i og for seg definisjonen på hva mange kaller meditasjon. Helga Synnevåg Løvoll, som er førsteamanuensis ved Høgskolen i Volda, har forsket på betydningen av naturopplevelser, og det å føle seg som en del av noe som er større enn seg selv. Å gå på tur henger for mange sammen om å komme seg ut i skog og mark. Men også byen florerer av estetiske opplevelser, og ligger for mange i større grad innafor dørstokkmila. Dessuten er det andre mennesker der.
Den franske filosofen Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) skrev så vakkert at det å gå er å slå følge med tiden, følge dens tempo på samme måte som man gjør med et barn. Det er jammen ikke alltid dette jeg observerer på vei til kontoret i Oscars gate på Frogner i Oslo en helt vanlig morgen. Ofte ser jeg foreldre med oppsperrede øyne, som haster til lyden av en ringende klokke
