Politiforum
24.10.2018
68.000 våpen eies av døde mennesker, og politiet står uten kontroll på hvor våpnene er i dag. Arbeidet med å finne dem har begynt, men det er vanskelig og tidkrevende.
Dette har vært et forsømt område i flere tiår. Vi finner saker helt tilbake til 1960-tallet som ikke er i orden, forteller Heidi Vindsrud.
Hun er leder av forvaltningsseksjonen i Øst politidistrikt.
- Vi har en utfordring med å følge opp våpen i dødsbo. Ingen vet jo hvor disse våpnene tar veien, sier hun.
Det skal det forhåpentligvis bli slutt på nå. Etter et pålegg fra Politidirektoratet (POD) tidligere i år, har politimesteren i Øst politidistrikt funnet penger til å engasjere fem politipensjonister til å forsøke å få orden på alle våpen som i dag er registrert på døde personer.
BURDE BLITT PRIORITERT
Politiets sivile oppgaver har tapt både oppmerksomhet og ressurser i stormløpet etter 22. juli-terroren. Først skulle beredskapen bli bedre. Deretter fikk etterforskningsløftet oppmerksomhet. Men politiets våpenforvaltning har hverken blitt tilgodesett med vilje eller ressurser.
For hva skjer egentlig når en våpeneier dør, blir psykisk syk, eller begir seg inn på den kriminelle løpebane? Det er politiets ansvar å følge opp dette. Oppfølging av de som blir kriminelle, er enklest å gjennomføre. Psykiatri er mer krevende for politiet å håndtere, fordi politiet ikke automatisk blir varslet når personer blir psykisk syke. Dermed blir tilfeldighetene rådende.
Når en våpeneier dør, er det ingen rutiner som sørger for en formalisering og godkjenning av hvem som skal overta våpen i dødsboet. Å arve et våpen, er ikke det samme som å arve et kjøleskap. Skal du overta våpen etter en avdød våpeneier, må du først søke politiet om tillatelse til å bli eier av våpenet.
Dette vet ikke arvinger. De har ingen plikt til å kjenne våpenloven. Kanskje er de helt uinteresserte i våpen når våpeneieren dør, og boet skal ryddes og fordeles.
Resultatet er tusenvis av våpen på avveie. Bare i Øst politidistrikt er 5421 våpen registrert på døde personer. Vinsrud er glad for at politimesteren har bevilget penger slik at de kan forsøke å få kontroll.
- Nå har vi sentralisert våpenkortbehandlingen og vi har effektivisert. Men vi kommer ikke forbi at vi har behov for ressurser. For selv om vi jobber for å få ned mengden av våpen, fører dårlige IKT-systemer til at det blir vanskelig å følge opp nye våpen fra nye dødsfall. Det er smått utrolig at vi i 2018 fremdeles ber folk som ønsker våpen om å fylle ut samme skjema med tre kopier og gjennomslagspapir, sier hun.
Håndtering av våpen i dødsbo, har ikke vært særlig høyt prioritert - men det burde det ha blitt, mener Vinsrud.
- De sivile som jobber med forvaltning, kunne har hjulpet til med å få ned alvorlige våpenulykker, selvdrap og trusler mot politiet, hvis oppgaven hadde blitt prioritert høyere, sier hun.
PENSJONISTER FINNER VÅPEN
Jobben de fem pensjonerte politifolkene begynte på i mai i år er tidkrevende, og den krever utholdenhet og kjennskap til politisystemene.
- Vi kunne ikke brukt annet enn erfarne politifolk til dette. De skal snakke med pårørende, og de må kunne systemene. Jeg er svært glad for å få lov til å bruke disse voksne gutta, sier Vinsrud.
Det er en utfordrende jobb. - Vi skal forholde oss til mange arvinger som kanskje ikke er enige seg i imellom.
Og vi skal forholde oss til arvinger som ønsker å overta våpen, og som må rettledes i hvordan de kan søke om å få lovlig besittel
Gå til medietHun er leder av forvaltningsseksjonen i Øst politidistrikt.
- Vi har en utfordring med å følge opp våpen i dødsbo. Ingen vet jo hvor disse våpnene tar veien, sier hun.
Det skal det forhåpentligvis bli slutt på nå. Etter et pålegg fra Politidirektoratet (POD) tidligere i år, har politimesteren i Øst politidistrikt funnet penger til å engasjere fem politipensjonister til å forsøke å få orden på alle våpen som i dag er registrert på døde personer.
BURDE BLITT PRIORITERT
Politiets sivile oppgaver har tapt både oppmerksomhet og ressurser i stormløpet etter 22. juli-terroren. Først skulle beredskapen bli bedre. Deretter fikk etterforskningsløftet oppmerksomhet. Men politiets våpenforvaltning har hverken blitt tilgodesett med vilje eller ressurser.
For hva skjer egentlig når en våpeneier dør, blir psykisk syk, eller begir seg inn på den kriminelle løpebane? Det er politiets ansvar å følge opp dette. Oppfølging av de som blir kriminelle, er enklest å gjennomføre. Psykiatri er mer krevende for politiet å håndtere, fordi politiet ikke automatisk blir varslet når personer blir psykisk syke. Dermed blir tilfeldighetene rådende.
Når en våpeneier dør, er det ingen rutiner som sørger for en formalisering og godkjenning av hvem som skal overta våpen i dødsboet. Å arve et våpen, er ikke det samme som å arve et kjøleskap. Skal du overta våpen etter en avdød våpeneier, må du først søke politiet om tillatelse til å bli eier av våpenet.
Dette vet ikke arvinger. De har ingen plikt til å kjenne våpenloven. Kanskje er de helt uinteresserte i våpen når våpeneieren dør, og boet skal ryddes og fordeles.
Resultatet er tusenvis av våpen på avveie. Bare i Øst politidistrikt er 5421 våpen registrert på døde personer. Vinsrud er glad for at politimesteren har bevilget penger slik at de kan forsøke å få kontroll.
- Nå har vi sentralisert våpenkortbehandlingen og vi har effektivisert. Men vi kommer ikke forbi at vi har behov for ressurser. For selv om vi jobber for å få ned mengden av våpen, fører dårlige IKT-systemer til at det blir vanskelig å følge opp nye våpen fra nye dødsfall. Det er smått utrolig at vi i 2018 fremdeles ber folk som ønsker våpen om å fylle ut samme skjema med tre kopier og gjennomslagspapir, sier hun.
Håndtering av våpen i dødsbo, har ikke vært særlig høyt prioritert - men det burde det ha blitt, mener Vinsrud.
- De sivile som jobber med forvaltning, kunne har hjulpet til med å få ned alvorlige våpenulykker, selvdrap og trusler mot politiet, hvis oppgaven hadde blitt prioritert høyere, sier hun.
PENSJONISTER FINNER VÅPEN
Jobben de fem pensjonerte politifolkene begynte på i mai i år er tidkrevende, og den krever utholdenhet og kjennskap til politisystemene.
- Vi kunne ikke brukt annet enn erfarne politifolk til dette. De skal snakke med pårørende, og de må kunne systemene. Jeg er svært glad for å få lov til å bruke disse voksne gutta, sier Vinsrud.
Det er en utfordrende jobb. - Vi skal forholde oss til mange arvinger som kanskje ikke er enige seg i imellom.
Og vi skal forholde oss til arvinger som ønsker å overta våpen, og som må rettledes i hvordan de kan søke om å få lovlig besittel
