Akademisk frihet innebærer blant annet frihet til å stille forskningsspørsmål og å velge de metodene som skal til for å besvare dem. Dette er viktig. Ingen offentlig finansiering i Norge, hverken grunnbevilgning, støtte fra Forskningsrådet eller oppdragsforskning fra departementer og direktorater utfordrer denne friheten. Dette er for sistnevntes del fastlagt i nasjonale retningslinjer. Men hvis vi med akademisk frihet mener at det ikke under noen omstendigheter kan legges føringer på forskernes virksomhet, vil ganske mye av forskningsfinansieringen utfordre akademisk frihet.
Det vil også bli vanskelig å sørge for at det faktisk finnes penger til forskning. Til og med grunnbevilgningen er jo en form for styring siden den i praksis er dimensjonert i forhold til universitetenes utdanningsoppdrag. Det som dermed kan være full frihet for den enkelte ansatte forskere, er da likevel styrt overordnet sett siden det er andre faktorer som tilsier om denne forskeren er opptatt av so
