Selv om det går an å forstå at noen finner all oppmerksomheten rundt psykisk helse problematisk, må forskningen betale en svært høy pris dersom en såpass unik tidsserie skulle bli brutt. Arve Hjelseth og Mads Skauge Førsteamanuensis og stipendiat ved NTNU og Nord universitet
Bakgrunnen for beslutningen om å trekke seg er, ifølge oppvekst- og utdanningsdirektør Camilla Trud Nereid, at undersøkelsen har et «overveiende negativt fokus», og at kommunen heller vil bidra med prosjekter som er positive og viktige i ungdoms liv. Spesielt tenker hun på at spørsmål knyttet til psykisk helse er med på å sykeliggjøre ungdom.
Ser vi på mediedekningen av Ungdata, har nok den ganske riktig vært overdrevent opptatt av spørsmål om ungdoms psykiske helse, sett i forhold til det brede spekteret av temaer som undersøkelsen dekker. Vi forstår derfor noe av bekymringen Nereid gir uttrykk for. Det er nærliggende å lese debatten i kjølvannet av en kommentar Janne Lund, PhD-stipendiat ved UiA, skrev i Aftenposten for en drøy måned siden.
Den økte oppmerksomheten om psykisk helse kan for det første i seg selv gjøre utfordringene større, fordi ungdom både gjennom å besvare undersøkelser og lese om resultatene, begynner å tenke over alt de måtte slite med i hverdagen. For, som den danske pop-psykologen Svend Brinkmann formulerer det: «Jo mer du kjenner etter, desto dårligere får du det».
For det andre peker Lund på at interessen for psykisk helse bidrar til at årsakene individualiseres: Det er ikke sikkert at individuelle mestringsstrategier og terapi er til mye hjelp dersom det er samfunnsmessige årsaker til at ungdom s
