Da Wiik etter økonomistudiene fikk jobb hos Marsh & McLennan Inc. i New York, brukte hun mesteparten av fritiden til å tråle museer, gallerier og andre steder hvor kunst ble vist fram, som resepsjonsarealer i store amerikanske foretak kjent for spektakulære kunstinstallasjoner.
Hun flyttet tilbake til Norge da hun etter et par år ble overført til selskapets Oslokontor, men det skulle etter hvert bli mer og mer klart for henne at det var kunst hun ønsket å jobbe med.
Charlotte Wiik sa opp jobben og flyttet til Bergen for å studere kunsthistorie. Til Bergen fordi dette var hjembyen hennes, men også fordi Gunnar Danbolt, daværende professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, likte ideen hennes om å skrive hovedfagsoppgave om Foretak som kunstsamlere, nærmere definert en studie av kunstsamlingen til Storebrand.
Nesten 1700 kunstverk
- Jeg er interessert i store kunstsamlinger og av å definere hva en samling egentlig er, kommenterer Wiik.
Siden hun leverte hovedfagsoppgaven i 2003, har hun blant annet jobbet som kunstrådgiver for bedrifter, som registrar i et auksjonshus og de siste årene som kunstforvalter i Oslo Rådhus.
- Det er et vakkert dekorert hus som du blir utrolig glad i, sier hun.
Men selv om Rådhuset har mye flott kunst, kan utvalget ikke måle seg med samlingen til Universitetet i Oslo med nærmere 1700 kunstverk.
Charlotte Wiik omtaler universitetets samling som viktig, og som en av landets største og eldste, men kanskje også en av de mindre kjente.
- Med unntak av Munchs malerier i Aulaen så klart, presiserer hun.
Samlingen inneholder både faste veggutsmykninger, malerier, tekstilarbeider, grafikk og skulpturer.
Blant male