AddToAny

Uhåndterlig gjeld øker risiko for selvmord - en usystematisk oversikt

Uhåndterlig gjeld øker risiko for selvmord - en usystematisk oversikt
Koronakrisen vil anslagsvis føre til mellom 41 og 90 flere selvmord i Norge som følge av økt husholdningsgjeld, skriver Arne Holte.
Forfatterinfo

Arne Holte

Arne Holte er tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Han er også professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og en populær foredragsholder.

ARTIKKEL 17: Dette er 17. bidrag i en serie om hvordan vi forebygger depresjon i samfunnet. Serien er skrevet for deg som jobber med helsefremming og forebygging av psykiske lidelser (les mer om målgruppen).

Verden ble i 2020 kastet ut i en global pandemikrise. Med den følger arbeidsledighet og økonomisk krise. Sist vi opplevde en global økonomisk krise var under finanskrisen 2008-2009 (European Commission, 2014b). Da økte arbeidsledigheten i Europa blant menn med 9,5 prosentpoeng (International Labour Organization, 2010). I kjølvannet økte også husholdningsgjelden til europeiske husstander, dvs. misligholdte boliglån, skyldig husleie, ubetalte tjenester og kredittkortgjeld, med 20 % (European Commission, 2014a). Arbeidsledigheten og den økonomiske nedgangen etter koronautbruddet vil antakelig kunne gi en liknende utvikling. I to tidligere artikler har jeg derfor gått igjennom sammenhengen mellom gjeld og psykiske plager (artikkel 15) og gjeld og psykisk sykdom (artikkel 16). I denne artikkelen tar jeg for meg sammenhengen mellom gjeld - særlig usikret gjeld - og selvmord.

Selvmord

Årlig tar rundt 600 mennesker i Norge sitt eget liv, tilsvarende en rate på 14,4 per 100 000 de siste ti år (Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, 2019). Det er seks ganger flere selvmord i landet enn det er dødsfall i veitrafikken, der anslagsvis ytterligere 10 % er selvmord. På verdensbasis er det rundt 800 000 selvmord årlig (World Health Organization, 2014). Hvert eneste selvmord representerer en individuell tragedie og har virkninger på et stort antall personer rundt avdøde; familie, venner, lokalsamfunn (Cerel mfl. 2019). Når vi tar i betraktning at antall selvmordsforsøk kanskje er 20 ganger hyppigere enn fullførte (World Health Organization, 2014) og at det for hvert selvmord kan være 10 personer som tenker på selvmord, er dette en alvorlig folkehelseutfordring (Borges, 2010).

Økonomiske kriser, arbeidsledighet og selvmord

De siste tjue årene er det publisert en rekke studier verden over om sammenhenger mellom økonomiske kriser, arbeidsledighet og selvmord (Barr mfl. 2012; Brainerd, 2001; Chang mfl. 2013; De Vogli, Marmot & Stuckler, 2013; Gavrilova mfl. 2000; Luo, 2011; Morrell mfl. 1993; Reeves mfl. 2012; Stuckler mfl. 2009; Stuckler mfl. 2011; Tapia Granados & Diez Roux, 2009; World Health Organization, 2009). Den mest omfattende er en metaanalyse, der man slår sammen resultater fra flere undersøkelser, av selvmord fra før til etter finanskrisen (Chang mfl. 2009). Studien omfatter 54 land, 27 i EU, 27 utenfor EU. Resultatene viser en klar økning i selvmord sammenlignet med hva man skulle vente om den forutgående (2000-2007) trenden hadde fortsatt, unntatt i Sverige, Finland og Østerrike (Reeves, McKee, & Stuckler, 2014). Økningen gjelder særlig blant menn i de 27 EU-landene og i de 18 amerikanske landene i undersøkelsen. Selvmordsraten blant menn i Europa og USA var henholdsvis 4,2 % og 6,4 % høyere i 2009 enn ventet ut fra forutgående trender. Blant kvinner i Europa var det ingen slik økning, blant amerikanske kvinner en liten økning (2,3 %). In Europa var økningen størst i aldersgruppen mellom 15 og 24 år; i USA blant dem mellom 45 og 64 år. Økningen i de nasjonale selvmordsratene i 2009 så særlig ut til å være knyttet til hvor stor økningen i arbeidsledighet var, særlig blant menn i land med lave ledighetstall før krisen (Chang mfl. 2009).

Norge hadde svært lave ledighetstall. Til tross for en mild finanskrise, fikk vi likevel en økning på nær 22 % blant menn (Rate ratio = 1,218: 95 % CI fra 1,170 til 1,269), svarende til 74 flere selvmord (95 % CI fra 60 til 88), enn om trenden fra 2000 - 2007 hadde fortsatt. Blant kvinner var det ingen slik økning (Chang mfl. 2009).

Gjeld og selvmord

Men hvordan er sammenhengen mellom gjeld og selvmord? Det vet vi mye mindre om. På aggregert nivå, viser en beregning basert på tall fra 20 EU-land fra 2007 til 2011, altså gjennom finanskrisen, at for hver prosent arbeidsledigheten blant menn økte, økte selvmordsraten med 0,94 % (95 % CI fra 0,51 til 1,36 %, p 0,001). en andel av dette skyldes økt husholdningsgjeld. for hver prosent husholdningsgjelden økte, økte selvmordsraten med 0,54 % (95 % ci fra 0,02 til 1,06, p = 0,043). Ser vi

Les mer

Flere saker fra Psykologisk.no

Målet er å gi alle i de mest sårbare pasientgruppene en grundig, årlig kontroll hos fastlegen. Men taksten er fortsatt lite brukt av fastleger.
Psykologisk.no 06.08.2020
Over tid utvikler noen av oss sykdomsforandringer i hjernen. Det kan gjøre hukommelsen så dårlig at det påvirker evnen til å klare oss selv, skriver Andreas Engvig i boken «Demensbrems».
Psykologisk.no 06.08.2020
Psykologikongressen 2020 er allerede fulltegnet, men det går fortsatt an å sette seg på venteliste, melder Psykologforeningen.
Psykologisk.no 05.08.2020
Vi mennesker er meningsskapere, på godt og vondt, skriver Per-Einar Binder i boken «En introduksjon til eksistensiell psykologi».
Psykologisk.no 05.08.2020
Selv jenter som vet at det de ble utsatt for ikke var greit, kan bli lenge i voldelige forhold, skriver forskningsleder Carolina Øverlien.
Psykologisk.no 04.08.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt