Nå arbeides det videre med å revidere læreplanutkastene. Bearbeidede læreplanutkast skal sendes på høring våren 2019. Nye læreplaner innføres høsten 2020.
Utdanningsdirektoratet har oppsummert innspillene til første utkast og laget et resymé for hver enkelt læreplan. Disse ble lagt ut på Utdanningsdirektoratets side om fagfornyelsen 30. november.
Da de første læreplanutkastene ble offentliggjort, lot reaksjonene ikke vente på seg. «Nye læreplaner uten kristendom og islam», skrev Vårt Land. «Læreplan uten Holocaust», skrev
Klassekampen. Debatten om hvor detaljerte læreplanene skal være, er ikke ny. «Hvis Ibsen og Hamsun ikke står på læreplanen, blir kulturarven for eliten», skrev Dagbladet i 2016. Da handlet det om norskfaget i lærerutdanningen.
Læreplanene er ikke en innholdsliste til lærebøkene
Morten Myksvoll, kommentator i Bergens Tidende, forsøker å rydde opp. Han skriver at det hadde vært en skandale om Holocaust ikke skal bli tema i skolen: «Jødeforfølginga vert ikkje utelaten, berre fordi læreplanen ikkje nemner holocaust. I så tilfelle ville denne grufulle hendinga vore gløymd for lenge sidan. Kritikken kjem av ei misforståing om kva (ei skisse til) ein læreplan er for noko. Her trengst eit kunnskapsløft for synsarar. Læreplanar må setjast på pensum. Læreplanar er ikkje ei innhaldsliste til lærebøkene. Det er heller ikkje ei detaljert framstilling av korleis faget skal vere. Skissa er overordna og generell. Læreplanar skal setje nokre overordna mål for kva elevane skal kunne når dei er ferdig med fjerde, sjuande og ti
