Da Wikileaks-grunnleggeren ble arrestert i den ecuadorianske ambassaden i London var det for brudd på britiske kausjonsbetingelser i forbindelse med Sveriges voldtektsetterforskning. Det forelå på det tidspunktet ingen formell utleveringsbegjæring fra USA, men den kom samme dag som arrestasjonen. I utleveringsbegjæringen var det opprinnelig bare ett tiltalepunkt mot Assange. Det var for medvirkning til datainnbrudd.
Det som blir rettslig behandlet i Storbritannia nå er utleveringsbegjæringen. Tiltalepunktene det er snakk om i denne saken gjelder en eventuell rettssak mot Assange dersom han blir utlevert til USA.
Finansiering
Denne artikkelserien blir laget med støtte fra Fritt Ord og Norpublicas Spleis-kampanje.
«The Espionage Act»
I mai 2019 la USA ytterligere 17 punkter til tiltalen. De gjelder alle brudd på «The Espionage Act» eller spionlovgivingen, fra 1917.
Chelsea (tidligere Bradley) Manning ble dømt til 35 års fengsel for brudd på denne loven for å ha stjålet og lekket dokumentene Assange nå er tiltalt for å ha offentliggjort.
IT-teknikeren Edward Snowden er også tiltalt etter «The Espionage Act».
Snowden lekket graderte opplysninger som avslørte USAs spionasje på andre land, samt egen befolkning. Han fikk opplysningene gjennom jobben sin for National Security Agency (NSA).
I motsetning til Assange ble både Manning og Snowden tiltalt for å ha stjålet og lekket gradert informasjon. Assange har ikke stjålet eller lekket dokumentene. Han har offentliggjort dokumenter mottatt fra andre.
En annen signifikant forskjell er at Manning og Snowden begge er amerikanske statsborgere. Assange er en australsk statsborger, som heller ikke har begått noen kriminell handling på amerikansk jord.
Dette er tiltalepunktene:
1: Medvirkning til å motta nasjonal forsvarsinformasjon (18U.S.C.§793(g))
2-4: Skaffe seg nasjonal forsvarsinformasjon (18U.S.C.§ 793(b) og 2)
5-8: Skaffe seg nasjonal forsvarsinformasjon (18 U.S.C.§ 793(c) og 2)
9-11: Formidling av nasjonal forsvarsinformasjon (18U.S.C.§793(d) og 2)
12-14: Formidling av nasjonal forsvarsinformasjon (18 U.S.C.§ 793(e) og 2)
15-17: Formidling av nasjonal forsvarsinformasjon (18 U.S.C.§ 793(e))
18: Medvirkning til datainnbrudd (18 U.S.C.§§371 og 1030)
Her er hele tiltalen
Tåkelegging
Advokaten som representerer USA i utleveringsrettssaken gjør lite for å oppklare forvirringen som har oppstått rundt tiltalen. Snarere tvert imot. Han har hevdet under rettsbehandlingen at Assange utelukkende er tiltalt for å offentliggjøre usensurerte dokumenter og dermed har satt liv i fare.
Det stemmer ikke. Av de 18 tiltalepunktene mot Assange er det 9 som ikke engang handler om publisering.
Dette er første gang i historien spionlovgivingen har blitt brukt på denne måten mot en som har mottatt og publisert gradert materiale. Det er det en veldig god grunn til.
Journalistikk er ikke ulovlig
Offentliggjøring av stjålet, gradert informasjon er i seg selv ikke ulovlig. Verken i USA eller i Norge. Det er en viktig del av arbeidsmetoden til undersøkende journalister og medier.
Uten den muligheten er det vanskelig å forestille seg at mediene kan avsløre korrupsjon, maktmisbruk, krigsforbrytelser og lignende. Bevisene for at et lands myndigheter står bak slike forbrytelser vil naturlig nok finnes i klassifiserte dokumenter.
Varslere og lekkasjer av gradert materiale er dermed svært viktig for at pressen skal kunne fungere som en fjerde statsmakt. Derfor er offentliggjøring av informasjon, selv gradert, stjålet informasjon, beskyttet av det første grunnlovstillegget i USAs grunnlov.
Så lenge informasjonen er av offentlighetens interesse er det lov å publisere den.
Assange er ingen journalist
Det første amerikanske grunnlovstillegget sier i sin helhet:
«Congress shall make no law respecting an establishment of religion, or prohibiting the free exercise thereof; or abridging the freedom of speech, or of the press; or the right of the people peaceably to assemble, and to petition the Government for a redress of grievances.»
Loven favner vidt og det er, som med mye av USAs grunnlov, store rom for tolkning. USAs rettsapparat har lang tradisjon for å støtte pressen i deres rett til å offentliggjøre informasjon som er av offentlighetens interesse med bakgrunn i dette grunnlovstillegget. De har også tradisjon for å støtte enkeltindivider og publisister utenom de etablerte mediene som gjør det samme.
Det spiller dermed i utgangspunktet ingen rolle om USAs myndigheter, norske medier eller mannen i gata definerer Assange som en journalist eller ikke. Som privatperson vil handlingene hans, i henhold til gjeldende rettspraksis også være beskyttet av det første grunnlovstillegget.
Skulle Assange bli dømt vil det bety en endring av rettspraksisen, som i prinsippet vil svekke ytringsfriheten og mulighetene for å gå maktapparatet etter i sømmene.
Upopulær
Julian Assange har, gjennom de ti årene Wikileaks har vært allemannseie, blitt en omstridt og i enkelte kretser også svært upopulær karakter. Denne upopulariteten kan se ut til å påvirke folks holdninger til prosessen mot han.
Voldtektsetterforskningen i Sverige og lekkasjen av e-poster fra det demokratiske partiet i forkant av valget 2016, dras ofte fram som grunner til at folk generelt og pressefolk spesielt sier de ikke kan støtte Julian Assange. Det kan en saktens mene, men dette er saker Assange ikke er tiltalt for.
Likevel preger de oppfatningen av han og dras gjerne fram som argumenter for hvorfor han bør utleveres til USA.
Assange var aldri formelt tiltalt for voldtekt i Sverige, og i 2019 ble etterforskningen av den påståtte voldtekten lagt ned.
Sommeren 2019 slo en domstol i USA fast at Wikileaks hadde anledning til å publisere de interne e-postene fra det demokratiske partiet, da de var av offentlighetens interesse. Saken USA nå fører mot Assange har ingenting med disse to hendelsene å gjøre.
Fredag publiserer vi neste sak i denne serien: Advokatlegenden Floyd Abrams støtter ikke Assange, men fordømmer tiltalen mot han. - Denne saken har potensial til å skade pressen alvorlig, sier han til Journalisten.
Image-text:
Julian Assange fotografert i 2011 med fotlenke. På denne tiden satt Wikileaks-gründeren i husarrest i Storbritannia.
Foto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB
