Likevel drar paret videre. Fra Inderøy kjører de nordover mot Mo i Rana. Der ringer telefonen nok en gang. Legene ber ham komme inn.
Dermed blir ikke sommerferien helt som planlagt. Onsdag snur de bilen for å kjøre rundt hundre mil sørover igjen. Fredag møter Haugen opp på sykehuset for å legge en ny behandlingsplan.
Det skal bli noen tøffe tak.
Sykling får skylda
Det hadde gått drøyt tre år siden endetarmskreften først ble oppdaget. Leif Haugen hadde kjent at noe ikke var helt som det skulle bak der. I 2013 var han flere ganger hos fastlegen, som trodde problemene skyldtes betennelse etter mye sykling.
Den aktive mannen er nemlig, blant mye annet, en ivrig syklist. Han har syklet hjemmefra til Paris, fra La Paz i Bolivia til Santiago i Chile, fra Seattle til San Diego og det meste av Route 66. Det 191 kilometer lange sykkelrittet Lillehammer-Oslo har han gjennomført minst et dusin ganger.
Haugen syntes derfor legens konklusjon hørtes plausibel ut og slo seg til ro med den. Men plagene skulle bare bli verre.
Avbrutt guttetur
Noen måneder senere, i januar 2014, dro han, som så mange ganger før, til tyske Ruhpolding for å se skiskyting med noen kompiser. Allerede ved ankomst München skjønte han at noe var galt. Mer enn før. Han kaldsvettet og kjente seg skikkelig uvel. Utafor, rett og slett.
Fredagen morgen reiste han hjem. Mandag kom han til legen. En annen enn forrige gang. Nå ble han undersøkt grundig. Legen oppdaget at noe ikke var som det skulle, og ordnet med time på sykehus for koloskopi dagen etter.
Det var kreft. Deretter gikk det slag i slag med legebesøk, MR og behandlingsplan. Selv har han ikke vært spesielt opptatt av å dvele ved denne perioden. Det eneste han spurte om den gangen
