Nina Hanssen er svimmel og ser uklart, men syns ikke selv at det er nødvendig å gå til legen. Det er sikkert bare migrene.
Men hun gjør som kollegene sier.
På legevakten blir hun sendt rett til Ahus i drosje. Der registrerer de en bilyd på hjertet. Hun får beskjed om at hun vil bli innkalt til nærmere undersøkelse.
«En bilyd er jo sånn som alle kan ha», tenker Hanssen ubekymret.
Løper maraton i Aten
Det er over et år siden nå. Hanssen ante ikke da hva det neste året skulle komme til å romme.
Tilbake til 2018: Ikke lenge etter sykehusbesøket - 15. oktober - dør moren plutselig. I november løper hun maraton i Aten. Kondisen er elendig.
Men hun kommer i mål, etter å ha gått for det meste. Hun skjønner ikke hvorfor hun er så sliten. Men tenker at det er sånn sorg er.
ATEN: Gjennomført maraton i november 2018. Men hvorfor var formen så elendig? Hun tror det er savnet etter mamma. (Foto: Privat)
Formen blir verre. At bror og flere onkler har dødd av hjerteinfarkt, tenker hun ikke så mye over. Hun lever sunt og har i årevis sjekket kolesterol og tatt EKG. Alt har vært i orden.
Det blir jul. Nyttår. Den ellers så sosiale damen holder seg mest hjemme. Orker ikke så mye. Men tenker ikke at hun er syk.
En sjokkerende beskjed
I februar får hun time til ultralydundersøkelse på Ahus. Der smeller bomben: «Du har en åpen hjerteklaff. Du må opereres.»
Beskjeden fra legen kommer rått og brutalt, opplever hun.
- Jeg fikk sjokk da jeg fikk høre at klaffen ikke virket. Jeg hadde trodd det var sorg, men så var det en alvorlig hjertefeil. Vi damer tror ofte det handler om følelser, sier Nina Hanssen nå.
- Jeg trodde det var gamle, feite menn som har levd tøft, som fikk hjerteproblemer, sier hun.
Selv er hun 52. Hun har alltid følt seg fysisk sterk, hun har født tre barn. Kroppen har vært til å stole på.
Får panikk - må vite mer
Etter den brutale beskjeden får hun panikk. Hun er misfornøyd med informasjonen hun fikk på Ahus. Hun trenger å vite mer om hva som skal skje. Bedriftshelsetjenesten tipser om en privat hjertespesialist. Noen få dager etter Ahus-besøket får hun time hos Zoran Radunovic.
Han forklarer hva som er galt med klaffen. Hun oppfatter at det er en slags teknisk feil.
Hun har meldt seg på en maraton i København som skal være i juni. Nå melder hun seg av.
Da hun blir innlagt på Ahus for forundersøkelse, går alvoret mer og mer opp for henne.
Nina Hanssen, kjent for sin voldsomme energi, er på lavbluss. Og hun er redd. Hun går jo rundt med en mitralklaff som lekker. Oksygenforsyningen svikter. Pusten blir stadig tyngre. Å trene er uaktuelt.
Både spent og redd
Hun er redd og spent på samme tid. Snart skal hun gjennom en åpen hjerteoperasjon.
Hjertet skal koples av, brystbeinet skal sages i to. «Skal jeg dø?», tenker hun. Og: «Hva vil jeg se på den andre siden?» Hun vingler mellom frykt og optimisme.
Hanssen er journalist og forfatter. 11. mai skal hun lansere en barnebok hun har skrevet. Det hjelper henne å holde motet oppe.
Rett før påske kommer brevet fra Rikshospitalet: Hun skal opereres to uker senere, 6. mai. Hun utsetter boklanseringen til 25. mai.
Dagen for inngrepet er skummelt nær. Panikken tar henne igjen. Hun rekker en ny time hos den private hjertespesialisten. Hun håper på samme beroligende effekten som hun fikk i februar.
Det vanskelige valget: Metall eller svin?
Før operasjonen må en vanskelig beslutning tas. Hvilken hjerteklaff skal hun velge. Mekanisk eller biologisk? En metallklaff eller en hjerteklaff fra gris eller kalv?
Hun er skeptisk til metallklaff, for hun har hørt at den lager klikkelyder. Men klaff av svin kan også være problematisk, tenker hun, siden hun har venner som er muslimer. Vil de ha fordommer mot det?
Hos den beroligende hjertelegen
- Jeg blir andpusten etter ti meter, sier hun til Sykepleiens journalist i en liten oppoverbakke på vei til hjertelegen.
Inne hos Zoran Radunovic tar hun op
