Fagpressenytt

Stortinget behandlet i våre den såkalte styringsmeldingen (Styring av statlige universiteter og høyskoler), som handler om hvordan man skal styre universitetene og høyskolene fremover. Meldingen gir et klart signal om at regjeringen ønsker å styre mer i det store og mindre i det små, altså mindre detaljstyring. Men, hva betyr det, og hvordan henger dette sammen med opplevelsen av høyt styringstrykk i sektoren, og et uttrykt behov for en tillitsreform fra flere hold?

Flere av de politiske partiene og Forskerforbundet har tatt til orde for at det trengs en tillitsreform i høyere utdanning, der mindre rapportering og færre resultatmål er to av komponentene. Dette kan vi også lese om i Forskerforums nylig publiserte artikkel om styring av utdanningssektoren. Men hvordan står det egentlig til med tilliten i utdannings-Norge? Har vi et system som legger til rette for at institusjonene får tilstrekkelig handlingsrom? Og hva skal til for å sikre utdanning i hele landet av best mulig kvalitet?

For å svare på dette er det naturlig å se tilbake til 2003, da kvalitetsreformen i høyere utdanning ble innført. Kvalitetsreformen var på mange måter sin tids tillitsreform, da den ga norske universiteter og høyskoler st