AddToAny

Tre grunner til å se bort fra «impact factor» når vi vurderer kvaliteten på forskningstidsskrifter

Tre grunner til å se bort fra «impact factor» når vi vurderer kvaliteten på forskningstidsskrifter
«Impact factor» er et dårlig mål på gjennomslagskraften til internasjonale forskningstidsskrifter av minst tre grunner, skriver Torstein Låg.
IMPACT FACTOR: Impact factor er et begrep de aller fleste forskere kjenner, men som de færreste kjenner godt. En nærmere kikk viser at impact factor sier mindre enn vi tror om forskningens kvalitet og gjennomslagskraft, skriver Torstein Låg. Foto: Pål Johan Karlsen. Tre grunner til å se bort fra «impact factor» når vi vurderer kvaliteten på forskningstidsskrifter

13. des. 2017. Sist oppdatert: 13. des. 2017.

Resultater av forskning er ikke mye verdt om de ikke publiseres. Hvis vi tror de har verdi, så må de gjøres kjent. Derfor har vi forskningstidsskrifter. Der rapporteres forskningsresultater i vitenskapelige artikler.

Men forskningstidsskrifter er forskjellige. Og en av egenskapene forskningstidsskrifter varierer på, er den prestisjen som knyttes til å publisere der. Denne prestisjen er igjen knyttet til en statistikk som kalles impact factor.

Impact factor er et begrep de aller fleste forskere kjenner, men som de færreste kjenner godt. De fleste knytter impact factor til tidsskriftets prestisje, og svært mange ser til tidsskrifters impact factor når de vurderer hvor de skal sende sine artikkelmanus.

I det såkalte tellekantsystemet (grunnlaget for den resultatbaserte omfordelingen av offentlige forskningsmidler), hvor norske forskere registrerer sine forskningsartikler, sorteres tidsskrifter på to nivåer. Tidsskrifter på nivå 2 gir bedre uttelling (flere publiseringspoeng og flere midler fra omfordelingspotten) enn tidsskrifter på nivå 1. Jevnt over er det tidsskrifter med høy prestisje og høy impact factor som befinner seg på nivå 2, mens de på nivå 1 gjennomgående har lavere impact factor eller, i en hel del tilfeller, ikke har noen impact factor i det hele tatt.

[ Artikkelen fortsetter under annonsen.] De fleste forskere assosierer høy impact factor og høy prestisje med høy kvalitet. Både myndigheter og forskningsinstitusjoner har satt seg som mål å hjelpe forskerne til å publisere arbeidene sine i nivå 2-tidsskrifter. Antakelsen er nok at tidsskrifter med høy impact factor og høy prestisje publiserer forskning av høy kvalitet, og at hvis man publiserer artikler i slike tidsskrifter, så er det et tegn på at forskningen holder høy kvalitet.

Jeg skal i det følgende fremme og utdype tre grunner til at forskere, forskningsinstitusjoner, myndigheter og konsumenter av forskning, ikke bør være opptatt av impact factor og tidsskriftprestisje. De tre grunnene er:

Å være opptatt av impact factor hemmer overgangen til fritt tilgjengelig forskning.

Impact factor er et dårlig mål på gjennomslagskraften til forskningsartikler.

Impact factor er et enda dårligere mål på kvaliteten på forskningen.

Impact factor forklart

Men først: Hva er egentlig impact factor? Begrepet ble oppfunnet av den amerikanske lingvisten og forretningsmannen Eugene Garfield (se f.eks.) som et verktøy for å velge ut hvilke tidsskrifter som skulle inkluderes i databasen Science Citation Index, som i dag er en del av den mer kjente overbygningen. Et tidsskrifts impact factor kan fortelle oss noe om hvor mye lest og sitert et tidsskrift er i et fagområde.

[ Artikkelen fortsetter under annonsen.]

Annonse

Et tidsskrifts impact factor (IF) endrer seg fra år til år, og regnes ut etter følgende formel:

IF for år X = Antall henvisninger i år X til artikler publisert i tidsskriftet i årene X-1 og X-2 / antall substansielle artikler publisert i tidsskriftet i år X-1 og X-2.

Her er et eksempel: I 2014 og 2015 ble det publisert ti

Les mer

Flere saker fra Psykologisk.no

Å slutte å røyke ser faktisk ut til å redusere symptomnivået hos mennesker som har et forhøyet nivå av depresjon, men som ennå ikke har utviklet en klinisk depresjon, skriver Arne Holte.
Psykologisk.no 30.10.2020
Jeg er kommet over en klassiker innenfor vinlitteraturen. Den utløste følgende edruelige betraktninger, skriver Finn Skårderud.
Psykologisk.no 30.10.2020
Myten om det kreative geniet, er at han er ensom og psykisk syk - og nettopp en han. Men, sier forfatter Hilde Østby, vi er alle født med en kreativ hjerne. Hun har skrevet en bok om kreativitet, og er ukas gjest i podkasten Pia og psyken.
Psykologisk.no 30.10.2020
Hvordan ville du leve livet ditt, hvis du kunne velge helt fritt - og gjøre som Henry David Thoreau? Eirik Hørthe reiser spørsmålet.
Psykologisk.no 29.10.2020
Barna var henvist til psykisk helsevern for ulike problemer; alle opplevde vansker i familien. Etter tidsavgrenset intersubjektiv barneterapi viste de bedre mestringsstrategier, og familieforholdene bedret seg.
Psykologisk.no 28.10.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt