- Min første tanke da jeg så bildet var: Hvor mange feiere er det ikke som sitter sånn, hver eneste dag? Vi utsettes for de samme stoffene som brannfolk under brannslukking. Den eneste forskjellen er at vi eksponeres hver eneste arbeidsdag.
Feiersvenn Thomas Skog utgjorde inntil for en måned siden feiervesenet i Hemnes kommune i Nordland, alene. Fem dager i uka i 14 år har han reist ut til skoler, barnehager, industribygg, private boliger og hytter for å utføre det lovpålagte samfunnsoppdraget som er jobben hans: Å forebygge brann.
Det betyr at han kontrollerer avgassutslipp, går tilsyn og rengjør piper og ildsteder.
Nå overlater han halve feiejobben til en ny kollega, mens han selv i hovedsak skal drive forebyggende arbeid. For Skog er bekymret og lei. Bekymret for helserisiko, men også lei av at få ser ut til å bry seg om hans yrkesgruppe.
{f1}
En nordisk studie som koblet yrkesinformasjon fra nasjonale folketellinger mellom 1961 og 1980 og kreftdata fram til 2005 fra landenes kreftregistre, viser at brannforebyggere har 20 prosent høyere risiko for å bli rammet av kreft enn normalbefolkningen.
Til sammenligning har brannfolk seks prosent forhøyet risiko.
Selv om det er magert med harde data om hva den høye kreftrisikoen hos brannforebyggere skyldes, er både forskere og folk i bransjen enige om to ting: Jevn, langvarig eksponering for giftige stoffer i sot og røyk er noe av årsaken, og forebyggingspotensialet er stort.
{u1}
Ifølge Sikkerhetshåndbok for feiere, som er utarbeidet av Fagforbundet og Feiermesternes landsforening og nå kommer i revidert utgave, er brannforebyggere særlig utsatt for fallulykker og sykdom som følge av eksponering for giftstoffer. De skal bruke sikringsutstyr når de klatrer på tak over en viss høyde og åndedrettsvern med filter når de er i kontakt med sot. De skal dessuten skifte og dusje i garderober som er delt i ren og skitten sone. Arbeidstøyet skal legges i tette sekker og sendes til vask umiddelbart etter oppdrag.
- Vi er nok ikke helt innafor kravene, nei, sier Skog når han leder an inn i garderobene i 2. etasje på Hemnesberget brannstasjon. Til daglig deler han fasilitetene med to kolleger i teknisk etat som har oppmøteplass på brannstasjonen. Under brannøvelser eller utrykninger deler han med 13 kolleger i deltidsbrannstyrken, som han selv også er en del av.
Mette Møller
ï»
ï»For et par år siden fikk Skog og kollegene en mindre pengesum fra arbeidsgiveren, og skaffa en sementskjærer og skar hull i dusjveggen, sånn at rommet hadde to dører og garderoben oppfylte kravene til ren og skitten sone.
- Det ser ikke bra ut, men hva gjør du med et minimumsbeløp og ei betongmotorsag i et bygg som er så slitt? spør Skog.
Dusjene i seg selv ser ved første øyekast fine ut. Så viser det seg at den ene ikke er koblet til vann, mens den andre ikke er koblet til avløp.
Mette Møller
- Jeg vet ikke hvordan andre har det, men jeg tror ikke dette er top-notch, sier Skog, som fortsatt dusjer hjemme.
Det er likevel ikke garderobeforholdene på denne stasjonen han er mest bekymret for.
- Det er det som skjer mellom garderobebesøkene om morgenen og ettermiddagen som er kritisk. Det er ute i felt vi brannforebyggere vasser i helseskadelige omgivelser, hver eneste dag.
Les brannsjefens svar på Skogs kritikk her:
{u2}
Arbeidsmiljøloven stiller krav både til arbeidstaker og arbeidsgiver når det gjelder helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Arbeidsgiveren har plikt til å sette seg inn i hva arbeidstakeren er eksponert for, og ansvar for systematisk forebygging. Arbeidstakeren skal sørge for å bruke riktig verneutstyr på de ulike oppdragene.
Fra 2016 til 2018 hadde Arbeidstilsynet landsomfattende tilsyn med brannstasjoner over hele landet. Hensikten var å bidra til systematisk forebygging og redusere helserisikoen for brannfolk og brannforebyggere før, under og etter oppdrag, ute i felt og inne på stasjonen.
Tilsynet avdekket blant annet at mange feiere brukte private biler til utrykning og til og fra oppdrag, at flere brannfolk og feiere reiste hjem og dusjet etter brann eller oppdrag. Selv om de fleste feiere hadde to- eller tredelt bil, oppga mange at det var umulig å holde førerhuset som en ren sone. I tillegg spiste de i bilen.
{u3}
Hemnes kommun