AddToAny

- Tanken om livslang læring blir fort en floskel

- Tanken om livslang læring blir fort en floskel
Regjeringen ber UH-sektoren satse på kortere kurs og seminarer. - Plutselig vil de ha tilbake en infrastruktur de har ødelagt, kommenterer professor Aksel Tjora.
- Vi må bort fra et system fra der vi først studerer og så jobber, til et system der vi studerer litt hele livet, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) på kontaktkonferansen for forskning og høyere utdanning tidligere i uken.

- Mange av dere gjør mye på dette området, men jeg kan love dere at dere må gjøre mer, til og med på litt andre områder, fulgte statsminister Erna Solberg (H) opp med.

Kontaktkonferansen er et årlig møtepunkt mellom den politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet og ledere i universitets- og høyskolesektoren, som i år handlet om livslang læring.

I forkant av konferansen varslet regjeringen at de vil lage en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning, det vil si skreddersydde studietilbud som enklere kan kombineres med for eksempel jobb, familie og boliglån. Strategien skal etter planen legges fram før sommeren 2021.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim tar til orde for en større satsing på etter- og videreutdanning. Her fra kontaktkonferansen for forskning og høyere utdanning 12. januar 2021.

Floskel

Professor ved NTNU Aksel Tjora er imidlertid kritisk til regjeringens ambisjon om flere desentraliserte og fleksible utdanningsløp.

- Jeg synes hele greia blir ganske merkelig. Jeg kunne ikke høre en eneste antydning eller referanse til strukturreformen, blant snakket om det desentrale, nære og åpne. Det er jo det motsatte av det strukturreformen har jobbet for. Tanken om livslang læring blir fort en floskel, og at universitetene skal ivareta dette, som alt annet, er slik jeg ser det meningsløst, sier Tjora og refererer til strukturreformen fra 2015 som førte til strukturelle endringer og sammenslåinger av flere norske universitetet og høyskoler.

- Når man først fjerner regionale høyskoler, eller gjør dem til filialer av universitetene, så fjerner man nærheten til lokalt arbeidsliv. Vi har hatt et distrikts- og høyskolesystem som har fungert som regionale leverandører av sykepleiere, lærere og ingeniører og en del bachelorgrader, og med tilrettelagte kurstilbud og etterutdanning til lokal og regional virksomhet. Nå som regjeringen har ødelagt denne infrastrukturen vil den plutselig ha den tilbake, sier han.

Færre tar videreutdanning

Da Henrik Asheim startet som statsråd i januar 2020 fikk han ansvar for et nytt felt, den såkalte kompetansepolitikken, som i stor grad handler om etter- og videreutdanning. Bakgrunnen var en NOU om livslang læring for omstilling og konkurranseevne, som et ekspertutvalg leverte sommeren 2019. Våren 2021 skal det også legges fram en arbeidslivsmelding, for å styrke kvaliteten og arbeidsrelevansen i høyere utdanning. Som forsknings- og utdanningsminister, la Henrik Asheim tidlig vekt på viktigheten av kompetansepolitikk.

- I stedet for at man skal utdanne seg i fem år og så jobbe resten av livet, så kommer flere i samfunnet vårt til å måtte gå inn og ut litt av utdanning. Og det utfordrer også måten vi organiserer høyere utdanning, uttalte Asheim da han ble innsatt som statsråd for rundt et år siden.

I dag reagerer statsråden blant annet på at det er færre som tar etter- og videreutdanning enn for ti år siden.

- Vi har en fantastisk utdanningssektor i Norge, men vi må gjøre den tilgjengelig for folk flest. Det er fortsatt for få som var ferdig med studiene for noen år siden som går tilbake til skolebenken. Derfor er min tydelige forventning at dere åpner opp mer, og så skal vi i regjeringen bevilge penger på fleksible og desentraliserte tilbud, var Asheims budskap til universitets- og høyskolesektoren på konferanse tidligere denne uken.

Kan ikke gå på bekostning av kjernevirksomheten

Guro Elisabeth Lind, som er leder i Forskerforbundet, tviler ikke på at livslang læring er viktig. Det må imidlertid gjenspeiles i finansieringen, mener hun.

- Når det er så viktig, både for statsråden og statsministeren, må det vise seg i budsjettene. Utgangspunktet må være at en reform for livslang læring ikke må svekke kjernevirksomheten; forskning og undervisning av god kvalitet. Vi vet at de ansatte allerede er i en skvis, der de sier at de må sette forskningen på vent, og at de er bekymret for undervisningskvaliteten. Hvis de ansatte skal løse enda flere oppgaver, må det tilføres ressurser, sier Lind og viser til en undersøkelse utført av Forskerforbundet, der det kommer fram at mange ansatte har fått mindre tid til å forske under pandemien.

- Det er ikke vanskelig å stille seg bak initiativet. Å bidra til livslang læring, er et viktig oppdrag. Men vi står midt oppe i en gedigen dugnad, der arbeidsdagen ikke strekker til. Hvis regjeringen ikke følger opp nye oppgaver med nye ressurser, vil ikke dette bli en vellykket reform verken for akademia eller arbeidslivet. I tillegg er det viktig å få med seg ansatte, som har mye erfaring. Når man skal utvikle en så stor satsing, så må de ansatte spille på lag for å få til god kvalitet, sier Lind.

- Hvis de ansatte skal løse enda flere oppgaver, må det tilføres ressurser, sier leder i Forskerforbundet, Guro Lind. Foto: Julia Loge

Finansieringsordninger

Ifølge Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), er UiO allerede godt rustet til å bidra til regjeringens ambisjoner om livslang læring.

- Vi har mange utdanninger som jobber med livslang læring allerede, selvfølgelig knyttet til profesjonsstudier, men også i bredden av vår fagprofil. Det er for eksempel et stort potensial innen IKT, og knyttet til samfunnsvitenskapene og offentlig forvaltning. Så her kan vi bidra godt. Men det er viktig at vi fortsatt er et forskningsintensivt universitet, som evner å forvalte og koble forskning og utdanning på en god måte, sier Stølen, som i likhet med Lind etterspør ressurser:

- Vi må få på plass finansieringsordninger som gjør at dette muliggjøres på lang sikt. Uten langsiktighet og solid finansiering ender man opp med svake etterutdanningstilbud. Det kan ikke være sånn at vi ender med de billigste studietilbudene, vi må sikre best mulig kvalitet, sier han.

- Vi har litt å strekke oss etter

På kontaktkonferansen refererte Erna Solberg til pandemiens innvirkning på den norske arbeidsstokken, for å illustrere behovet for mer fleksible utdanningstilbud i årene som kommer.

- Sammen med oss i regjeringen, har dere en jobb å gjøre. I tillegg til å tilby utdanning til alle ungdommer i Norge av høy kvalitet, så må dere svare på behovet som folket og samfunnet har, også de som er godt voksne. Universiteter og høyskoler er del av den biten om at ingen skal gå ut på dato. Vi må tilby kortere kurs og seminarer, der folk kan jobbe deltid og heltid, samtidig som de tilegner seg mer kunnskap. Institusjonene må være relevante for samfunnet de skal tjene, uttalte Solberg på kontaktkonferansen.

- Vi har litt å strekke oss etter. Det bryter av og til litt med tanken om at universiteter skal ha egenkontroll over alt, men vi trenger altså dette. Vi må bruke den kompetanse som universitetene har. Hvis vi ikke klarer å gjøre det i offentlige institusjoners strategi, så kommer private tiltak til å være det som fyller opp. Det ville vært dumt hvis ikke de offentlige institusjonene er gode på dette, sa Solberg.

Små og mellomstore høyskoler

Tjora mener dette er i strid med det et universitet skal tilby, som han mener er langvarige og teoretiske utdannelser, grunnleggende forskning, samfunnskritikk og formidling.

- Jeg er for så vidt enig med Solberg om at det offentlige må ta ansvar for dette, men det er jo mye av dette vi har gjort innenfor statlige høyskoler i lang tid. Hvis vi hadde opprettholdt et desentralisert utdanningssystem med selvstendige institusjoner, så hadde man hatt en bedre plattform til å bygge opp det regjeringen her faktisk etterlyser; et godt nettverk med små og mellomstore høyskoler, som er tett på sine lokalsamfunn, og som har vist betydelig tilpasningsevne, sier Tjora.

Image-text:

Regjeringen ber UH-sektoren gjøre det enklere å kombinere jobb og studier. Professor ved NTNU Aksel Tjora mener at et godt nettverk med små og mellomstore høyskoler kunne ha bidratt til dette. Foto: Julia Loge

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

Professoren bestilte hotellopphold som han kort tid etter kansellerte. Deretter krevde han penger fra Universitetet i Bergen.
Forskerforum 26.01.2021
Flere universiteter og høyskoler på Østlandet må holde stengt. Nye runder med restriksjoner tar på, forteller studentleder.
Forskerforum 25.01.2021
Under pandemien har Forskningsrådet skjønt at de ikke trenger å fly utenlandske eksperter til Oslo for å vurdere norske forskningssøknader.
Forskerforum 24.01.2021
Alle universitetene og høyskolene i Oslo må stenge campus for studenter.
Forskerforum 23.01.2021
- Har solid faglig bakgrunn, betydelig ledererfaring og kjenner høgskolen svært godt.
Forskerforum 22.01.2021

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt