Utdanning
23.10.2020
Terje var dødssyk med covid-19 og hørte ikke noe fra arbeidsgiver på åtte uker.
Det er 5. mars i Nærsnes i Asker kommune i Viken. Terje Løken (57) kjenner seg dårlig. Han har influensalignende symptomer. Vondt i kroppen, sår hals og stigende feber. Et par dager tidligere har han vært i et møte med ledelsen på Nærsnes skole, der han jobber som lærer. Han har akkurat blitt friskmeldt etter en sykemeldingsperiode på grunn av migrene og gleder seg til å begynne i jobb igjen. Men nå er han skikkelig syk.
En uke senere blir Terje hentet av ambulanse. På sykehuset tester han positivt for covid-19, som nummer 113 i Norge.
- Vekkerklokka har jeg kvittet meg med. Den piper akkurat slik som maskinene på sykehuset. Jeg ville ikke reagert på det før, men nå har det blitt en plage, forteller Terje.
Marerittene er likevel det verste: - Det er følelsen av at jeg ikke får puste. At jeg blir kvalt. Det kjennes som om noen setter tape over munnen min. Det er forferdelig og uutholdelig. Jeg blir livredd, sier han.
- Skikkelig dritt
Akkurat sånn var det på sykehuset også. Terje kunne ikke puste skikkelig for egen maskin. Han følte han skulle kveles. I ettertid har 57-åringen fått konstatert skader på lungene.
- Det gjør at blodet mitt blir surt. Det er jo ikke noe særlig, for å si det mildt.
Seks måneder senere blir han fort tungpustet og sliter med å konsentrere seg.
- Jeg er godt trent; jeg har trent tre til fire dager i uken, men nå har jeg langt fra samme utholdenhet. Det er noe skikkelig dritt, sier han oppgitt.
Han er veldig glad for at han har fått oppfølging på Drammen Sykehus.
- De er helt i front på forskning på senskader av covid-19. Det er veldig nyttig å vite at forskningen de gjør på meg, hjelper flere enn bare meg.
Holdt på å dø
Terje ble smittet på skolen. Det er han overbevist om, siden symptomene kom like etter møtet på arbeidsplassen. Det står det også i skadeskjemaet rektor har sendt til Nav. Tre andre ansatte ble også smittet.
Da symptomene kom, ble han først satt i karantene hjemme, før det bar av gårde til sykehuset. Der ble han værende en drøy uke.
- Jeg var dødssyk. Jeg holdt på å dø. Det er flaks at jeg kom meg gjennom det.
- Det var veldig ensomt
Etter åtte døgn ble han sendt hjem til seks uke
Gå til medietEn uke senere blir Terje hentet av ambulanse. På sykehuset tester han positivt for covid-19, som nummer 113 i Norge.
- Vekkerklokka har jeg kvittet meg med. Den piper akkurat slik som maskinene på sykehuset. Jeg ville ikke reagert på det før, men nå har det blitt en plage, forteller Terje.
Marerittene er likevel det verste: - Det er følelsen av at jeg ikke får puste. At jeg blir kvalt. Det kjennes som om noen setter tape over munnen min. Det er forferdelig og uutholdelig. Jeg blir livredd, sier han.
- Skikkelig dritt
Akkurat sånn var det på sykehuset også. Terje kunne ikke puste skikkelig for egen maskin. Han følte han skulle kveles. I ettertid har 57-åringen fått konstatert skader på lungene.
- Det gjør at blodet mitt blir surt. Det er jo ikke noe særlig, for å si det mildt.
Seks måneder senere blir han fort tungpustet og sliter med å konsentrere seg.
- Jeg er godt trent; jeg har trent tre til fire dager i uken, men nå har jeg langt fra samme utholdenhet. Det er noe skikkelig dritt, sier han oppgitt.
Han er veldig glad for at han har fått oppfølging på Drammen Sykehus.
- De er helt i front på forskning på senskader av covid-19. Det er veldig nyttig å vite at forskningen de gjør på meg, hjelper flere enn bare meg.
Holdt på å dø
Terje ble smittet på skolen. Det er han overbevist om, siden symptomene kom like etter møtet på arbeidsplassen. Det står det også i skadeskjemaet rektor har sendt til Nav. Tre andre ansatte ble også smittet.
Da symptomene kom, ble han først satt i karantene hjemme, før det bar av gårde til sykehuset. Der ble han værende en drøy uke.
- Jeg var dødssyk. Jeg holdt på å dø. Det er flaks at jeg kom meg gjennom det.
- Det var veldig ensomt
Etter åtte døgn ble han sendt hjem til seks uke
