«Det er allment kjent for sykepleiere at det ikke inngår i en sykepleiers kompetanse og myndighet å stille diagnoser og foreta beslutning om behandling» skriver Helsetilsynet. Det var Adresseavisen som først omtalte saken [bak betalingsmur].
Pasienter trodde det var stamcellebehandling
I oktober 2017 mottok Fylkesmannen i Trøndelag en bekymringsmelding om en skjønnhetsklinikk i Trøndelag. En lege hadde vært i kontakt med flere pasienter som hadde fått noe de kalte for stamcellebehandling av en kosmetisk sykepleier. Pasientene rapporterte om manglende effekt, og at de hadde betalt 8000 kroner, skriver Adresseavisen.
Mars året etter ble det opprettet tilsynssak på bakgrunn av bekymringsmeldingen fra legen.
Det viste seg at sykepleieren hadde gitt såkalt PRP-behandling mot uspesifikke symptomer, en behandling vedkommende forklarte slik i sitt tilsvar til Helsetilsynet:
«En venøs blodprøve fra pasienten sentrifugeres slik at det oppstår en lagdeling som skiller blodplater og hvite blodceller. Da sitter man igjen med det som kalles PRP, en gulaktig farget løsning, som blir injisert på aktuelt sted».
PRP-behandling
PRP står for platelet rich plasma, på norsk kalt blodplateberiket plasma.
Private medisinske klinikker som Aleris og Volvat tilbyr PRP-behandling (og beslektede behandlinger med litt ulike betegnelser som blant annet APRP og APS) for ulike muskel- og skjelettlidelser.
Ifølge en artikkel i Legetidsskriftet i 2015 viser litteraturen sprikende resultater og «ingen sikker effekt av plateberiket plasma i behandlingen mot muskel- og skjelettlidelser».
I kosmetiske kretser er behandlingen