«Dere kommer til å stryke alle sammen», ropte læreren til «Maria» og de andre praksisstudentene som sto og ventet utenfor møterommet der sluttevalueringen av dem skulle finne sted.
Ordene, som ble det siste Maria hørte før vurderingen, ble sagt mens læreren var på vei inn i møterommet. Maria og medstudentene ble stående utenfor og vente.
- Det var jo ingen grunn til å stryke oss. V i hadde ikke gjort noe galt. Problemet var at læreren ikke kommuniserte med veilederen, og at veilederen ikke kommuniserte med lærer eller oss, forteller Maria.
- Så fikk vi all skylden for at de ikke gjorde jobben sin. De la alt på oss.
Dette er opplevelsen til en tidligere sykepleierstudent fra praksis på sykehjem. Sykepleien har anonymisert henne av hensyn til andre involverte i saken.
- Vi følte oss i veien
Maria besto praksisen på sykehjemmet, men den dårlige opplevelsen sitter igjen.
Det er noen år siden det skjedde, og hun ble ferdig utdannet sykepleier i 2019.
- Vi følte oss i veien, og vi følte at praksisplassen egentlig ikke ville ha oss der.
Veilederen de hadde fått tildelt, var ikke til stede for dem. Derfor måtte tredjeklassingene, som skulle i egen praksis på samme avdeling, fungere som veiledere for Maria og medstudentene.
Maria opplevde også at hun og medstudentene ble utfordret lite faglig, og at de ble møtt med holdningen om at de kun var i praksis for å lære å stelle pasientene.
- Vi var jo der for å lære, og det er ikke så mange forskjellige måter å vaske en person på. Stell er stell, og vi gjorde det hver dag på to-tre pasienter. Det var