AddToAny

Storflommen i Tyskland og Belgia - kan en lignende flom ramme Norge?

POPULÆRVITENSKAP: Flommen i Tyskland og Belgia har mange likhetstrekk med den største flomkatastrofen som er kjent i Norge, Stor-Ofsen, som rammet store deler av Innlandet, samt deler av Nordmøre og Trøndelag 20.-23. juli 1789.
Generelt har det vært hevdet at et varmere klima gir økt risiko for hyppigere og mer omfattende skadeflommer. Paprotny et al. (2018) fant imidlertid at antallet skadeflommer i Europa hadde blitt redusert i perioden 1870-2016, men antallet dødsfall som følge av flommer økte i samme periode.

Det er mye som tyder på at det er mer kompliserte og sammensatte årsaksfaktorer enn bare menneskeskapte klimaendringer som skaper de aller største flommene forårsaket av ekstremnedbør.

Det er således interessant å se litt nærmere på hvilke faktorer som samvirket og skapte Stor-Ofsen, ettersom denne flommen i 1789 neppe kan sies å ha sammenheng med menneskeskapte klimaendringer. Sammenfatningen om Stor-Ofsen som ble utgitt i forbindelse med 200-års minnet (Haraldsen 1989), kombinert med annen litteratur, danner grunnlaget for denne artikkelen.

Fellestrekk ved storflommer skapt av ekstremnedbør

Et viktig fellestrekk for Stor-Ofsen og den pågående flomkatastrofen i Mellom-Europa er at begge ble forårsaket av ekstreme nedbørmengder etter at det allerede hadde vært mye nedbør over tid. Jordsmonnet var allerede mettet med vann da styrtregnet satte inn.

Begge flomkatastrofene skjedde i juli. Under Stor-Ofsen omkom 70 mennesker i Norge (Østmoe 1985), og 61 av disse mistet livet i Gudbrandsdalen (Kraft 1822). Hvor mange som har omkommet under storflommen i Tyskland og Belgia er ennå uvisst, men det synes å være snakk om flere hundre mennesker.

Forbundskansler Angela Merkel fant knapt ord i det tyske språk som dekket de enorme ødeleggelsene da hun besøkte de flomrammede områdene i Tyskland (Rosef & Bergo 2021).

Professor Fredrik Sneedorf, som var på reise i de rammede områdene etter Stor-Ofsen rett etter flommen i 1789, skrev i dagboka si at han «aldri kunde have gjort seg et saadant begrep om jordskred ved de bedste beskrivelser, som han havde faaet ved at se disse skrækkelige revolutioner i naturen De tilforn med skog bedækkede fjelde var paa lange strøg ganske nøgne; for øiet, som betragter dem langt fra, ser disse nøgenheder ud som brede alfare veie, der løber opad fjeldet jevnsides. I dalen, hvor før korn og græs prangede, ligger nu stenhobe og henveirede træstamme og omstyrtede huse og gaarde» (Helland 1913).

Vulkanutbrudd på Island bidro til at Stor-Ofsen ble katastrofal

De historiske kildene er entydige i at det var flere omstendigheter som gjorde at Stor-Ofsen ble en skadeflom av de sjeldne. Helland (1913) peker på store snømengder i fjellet etter oppmagasinering av snø og breis etter flere kalde somrer, en usedvanlig varme i juli, ledsaget av et sammenhengende nedbørskyll i dagevis.

Årsaken til disse kalde årene synes å ha sammenheng med voldsomme vulkanutbrudd på Island. Vulkanen Laki hadde et kjempeutbrudd i 1783-1784. Utbruddet varte i flere måneder og spredte aerosoler opp i atmosfæren som påvirket store deler av Europa. Det førte til at gjennomsnittstemperaturen sank med om lag 1,3 grader de påfølgende 2-3 årene, og ga spesielt kalde vintre i Europa og

Les mer

Flere saker fra forskning.no

Kjente og kjære hageplanter kan skape trøbbel på sikt. Mange tenker nok på lupinen når de hører ordet fremmedart. Lupinene kom til Norge som en vakker ...
forskning.no 28.09.2023
Amerikanske forskere har kartlagt på hvilke tidspunkt eiere til omplasserte hunder kan forvente at adferdsproblemene går over, og når de kan forventes ...
forskning.no 28.09.2023
- Bare det å si at ME ikke kan helbredes, gjør at pasientene blir usikre, stresset eller redde, og de mister naturlig nok håpet. Dette gir dårligere ...
forskning.no 28.09.2023
Havets dyp er like ubegripelig som universet. Det beviser nok en gang vinneren av Oceanopgraphic Magazines Ocean Photographer of the Year 2023. Se ...
forskning.no 28.09.2023
Etter mange års arbeid mener en forskergruppe å vise hvordan antimaterie påvirkes av tyngdekraften.
forskning.no 27.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt