Det er mye som tyder på at det er mer kompliserte og sammensatte årsaksfaktorer enn bare menneskeskapte klimaendringer som skaper de aller største flommene forårsaket av ekstremnedbør.
Det er således interessant å se litt nærmere på hvilke faktorer som samvirket og skapte Stor-Ofsen, ettersom denne flommen i 1789 neppe kan sies å ha sammenheng med menneskeskapte klimaendringer. Sammenfatningen om Stor-Ofsen som ble utgitt i forbindelse med 200-års minnet (Haraldsen 1989), kombinert med annen litteratur, danner grunnlaget for denne artikkelen.
Fellestrekk ved storflommer skapt av ekstremnedbør
Et viktig fellestrekk for Stor-Ofsen og den pågående flomkatastrofen i Mellom-Europa er at begge ble forårsaket av ekstreme nedbørmengder etter at det allerede hadde vært mye nedbør over tid. Jordsmonnet var allerede mettet med vann da styrtregnet satte inn.
Begge flomkatastrofene skjedde i juli. Under Stor-Ofsen omkom 70 mennesker i Norge (Østmoe 1985), og 61 av disse mistet livet i Gudbrandsdalen (Kraft 1822). Hvor mange som har omkommet under storflommen i Tyskland og Belgia er ennå uvisst, men det synes å være snakk om flere hundre mennesker.
Forbundskansler Angela Merkel fant knapt ord i det tyske språk som dekket de enorme ødeleggelsene da hun besøkte de flomrammede områdene i Tyskland (Rosef & Bergo 2021).
Professor Fredrik Sneedorf, som var på reise i de rammede områdene etter Stor-Ofsen rett etter flommen i 1789, skrev i dagboka si at han «aldri kunde have gjort seg et saadant begrep om jordskred ved de bedste beskrivelser, som han havde faaet ved at se disse skrækkelige revolutioner i naturen De tilforn med skog bedækkede fjelde var paa lange strøg ganske nøgne; for øiet, som betragter dem langt fra, ser disse nøgenheder ud som brede alfare veie, der løber opad fjeldet jevnsides. I dalen, hvor før korn og græs prangede, ligger nu stenhobe og henveirede træstamme og omstyrtede huse og gaarde» (Helland 1913).
Vulkanutbrudd på Island bidro til at Stor-Ofsen ble katastrofal
De historiske kildene er entydige i at det var flere omstendigheter som gjorde at Stor-Ofsen ble en skadeflom av de sjeldne. Helland (1913) peker på store snømengder i fjellet etter oppmagasinering av snø og breis etter flere kalde somrer, en usedvanlig varme i juli, ledsaget av et sammenhengende nedbørskyll i dagevis.
Årsaken til disse kalde årene synes å ha sammenheng med voldsomme vulkanutbrudd på Island. Vulkanen Laki hadde et kjempeutbrudd i 1783-1784. Utbruddet varte i flere måneder og spredte aerosoler opp i atmosfæren som påvirket store deler av Europa. Det førte til at gjennomsnittstemperaturen sank med om lag 1,3 grader de påfølgende 2-3 årene, og ga spesielt kalde vintre i Europa og