Jeg har gått gjennom artikler i databasen Atekst som dekker det meste av norsk presse, for å finne hva som ble skrevet om høgskolereformen i perioden fra 1993 via gjennomføringen i 94, årene etter og fram til tusenårsskiftet. Det er overraskende lite. Men bare i 1994 har Atekst nesten 1500 artikler om Gudmund Hernes. Det var flere undervisningsreformer - for eksempel Reform 94. Det er flere artikler om Hernes sitt engasjement for norsk EU-medlemskap, enn det var om engasjementet hans for en høgskolereform.
Høgskolereformen ble gjennomført uten at den ble smurt med omstillingsmidler. De eneste nye stillingene som kom, var innen høgskolebibliotekene. Lars Egeland Direktør ved Universitetsbiblioteket ved OsloMet
Den offentlige debatten tar seg opp etter 1994. Det skyldes ikke minst at vi gjennom flere år fikk nedskjæringer i budsjettene til høgskolene. Stortingsmeldinga «Med viten og vilje» fra 1991 viste at det ville komme fallende ungdomskull, men meldinga la opp til at dette skulle kunne frigjøre ressurser til økt studiedeltakelse og økt faglig nivå i høgskolene. Det var det motsatte som skjedde.
Høgskolereformen ble gjennomført uten at den ble smurt med omstillingsmidler. De eneste nye stillingene som kom, var innen høgskolebibliotekene. Hver ny høgskole fikk en ny stilling som hovedbibliotekar. Den gangen var det betegnelsen på biblioteklederen. Nytt den gangen var kravet om at hovedbibliotekaren skulle ha mastergrad, som få hadde den gangen. Tidligere bibliotekdirektør og seinere stabsdirektør ved HiO, Hans Martin Fagerli har beskrevet hvordan bibliotekbruken eksploderte etter høgskolereformen. Sjøl om vi fikk sterkere og konsoliderte biblioteksenheter, skyldtes ikke veksten i bruk bibliotekene, mener Fagerli. Det skyldtes nye læringsmetoder blant annet som følge av flere studenter og færre lærere.
Det er mange avisoppslag i årene fra høgskolereformen og fram til 2000, om konflikt