Regjeringa føreslår å løyve rekordhøge 42,8 milliardar kroner til universiteta og dei statlege og private høgskulane i 2023. Det er ein realvekst på 0,3 prosent. Det er 6,7 milliardar kroner meir enn i 2019, som var det siste budsjettet før dei ekstraordinære korontatiltaka. Samstundes aukar den nominelle satsinga på forsking og utvikling med 1,1 milliardar kroner, som er ein realnedgang på 1,1 prosent frå 2022. Noko av nedgangen skuldast utfasing av koronatiltaka.
- Etter to år med pandemi må vi meir tilbake til normalen. Likevel vidarefører og aukar vi nivået frå 2022, og det har aldri vore føreslått meir pengar til fagskulane, høgskulane og universiteta. Det viser at regjeringa, også når budsjettet er stramt, prioriterer forsking og utdanning, seier forskings- og høgare utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i ei pressemelding frå Kunnskapsdepartementet.
I 2022 vart det tilbydd rekordmange studieplassar, og aldri før har fleire fått tilbod om den utdanninga dei ønsker seg mest. Budsjettforslaget legg opp til det same høge nivået i 2023.
Utanlandske studentar må betale
Regjeringa må prioritere hardare i statsbudsjettet for 2023 og føreslår å innføre studieavgift for studentar som kjem frå land utanfor EØS og Sveits.
Noreg er eit av få land i verda kor alle internasjonale studentar frem til no har sloppe å betale studieavgift.
- Norske studentar må i dei aller fleste tilfelle betale studieavgift for å studere i utlandet. Det er ingen grunn til at det skal vere annleis her. Noreg skal framleis vere ope for studentar frå alle land, men vi meiner det er rett og rimeleg at dei også betaler for seg, seier forskings- og høgare utdanningsminister Ola Borten Moe.
Forslaget inneber at universiteta og høgskulan