Fagbladet
21.06.2021
Vi kan møte dem overalt: på jobb, i sosiale medier, til og med blant familie og venner. Men hva gjør du? Ta opp diskusjonen, eller aldri nevne temaet igjen?
Det amerikanske valget, 5G-nettet, koronavaksinen, jøder og muslimer. Alle har de til felles at de har blitt offer for konspirasjonsteorier om den store sammensvergelsen. Det hele kan virke så langt fra den gjengse oppfatning av verden, at man ikke vet om man skal le, gråte eller ta diskusjonen.
Men er det best for samfunnet? Fagbladet har snakket med Asbjørn Dyrendal, professor i religionshistorie og Leif Edward Ottesen Kennair, professor i psykologi og spesialist i klinisk psykologi. Begge jobber ved NTNU og har forsket på konspirasjonsteorier.
VET VI HVEM SOM TROR PÅ KONSPIRASJONSTEORIER?
- Alle er sårbare for det, men ikke i like stor grad. Når vi spør, tror nesten alle litt på minst en konspirasjonsteori. Men noen tror mer enn andre, og da gjerne på mange. Det er de sistnevnte vi oftest snakker om, sier Asbjørn Dyrendal.
Undersøkelser viser at det er flere kjennetegn hos dem som velger bort fakta til fordel for teorier.
- De har ofte en følelse av liten innflytelse på egen situasjon. De følger magefølelsen og liker ikke usikkerhet. Så kommer det religiøse og politiske som en tilleggsdimensjon, sier han.
Det er sp
Gå til medietMen er det best for samfunnet? Fagbladet har snakket med Asbjørn Dyrendal, professor i religionshistorie og Leif Edward Ottesen Kennair, professor i psykologi og spesialist i klinisk psykologi. Begge jobber ved NTNU og har forsket på konspirasjonsteorier.
VET VI HVEM SOM TROR PÅ KONSPIRASJONSTEORIER?
- Alle er sårbare for det, men ikke i like stor grad. Når vi spør, tror nesten alle litt på minst en konspirasjonsteori. Men noen tror mer enn andre, og da gjerne på mange. Det er de sistnevnte vi oftest snakker om, sier Asbjørn Dyrendal.
Undersøkelser viser at det er flere kjennetegn hos dem som velger bort fakta til fordel for teorier.
- De har ofte en følelse av liten innflytelse på egen situasjon. De følger magefølelsen og liker ikke usikkerhet. Så kommer det religiøse og politiske som en tilleggsdimensjon, sier han.
Det er sp
