Anders Lidén er en av dem. Fra huset sitt ser han masten ruve over trærne. Men han enser den knapt; slik han heller ikke gjør på kvelden den 15. mai 2016. Ikke før han ser et blått lys i øyekroken og hører lyden av metall som bøyes og brekker.
Klokka er 22.30. Han snur seg og ser ut av vinduet.
- Det var som en lysbue, som når man sveiser. Etterpå kom det et stort brak. Alt skjedde på et sekund. Så gikk strømmen, sier Lidén til Borås Tidning.
Skjer det i Norge?
Hva skjedde egentlig da radio- og TV-masten gikk over ende? Mysteriet er fortsatt uløst, men en ting virker klart: Dette var ingen ulykke. Häglaredsmasten ble holdt oppe av 15 stålkabler. Noen hadde løsnet mutterne på tre av dem.
- Vi er hundre prosent sikre på at det handler om sabotasje, sa etterforskningsleder Jan Johansson til Aftonbladet.
Dette var heller ingen enkeltstående hendelse. To dager senere ble bombealarmen utløst ved en annen mast, nord for Stockholm. Neste dag ble det oppdaget at fiberkabelen til en tredje mast hadde blitt kuttet noen uker tidligere.
Den avkappede kabelen førte til at den lokale redningstjenesten mistet sambandet i fem dager. Også denne hendelsen ble betegnet som sabotasje. Men hvem sto bak? Hva handlet dette egentlig om? Kan noe lignende skje også i Norge?
Eller har det allerede skjedd?
GPS-signaler falt ut
Finnmark politidistrikt grenser mot stormakten Russland. Distriktet er i en særstilling for norske politidistrikter, med sin 198 kilometer lange Schengen-grense. Det eneste grenseovergangsstedet er på Storskog.
Det var her, høsten 2015, at en flyktningstrøm uten sidestykke flommet inn over grensa. De mange tusen syklende flyktningene skapte enorme utfordringer for politiet i Finnmark, og kostet samfunnet millioner. Men hvor kom de fra? Var dette bare ordinære flyktninger som kom helt nord til Finnmark av eget initiativ, eller ligger det noe mer bak?
Det var også her, i slutten av november 2018, at Telenor rapporterte om brudd i to kabler. Dette resulterte i at nesten all elektronisk kommunikasjon i Øst-Finnmark stoppet opp. Sabotasjefrykten kom umiddelbart, og Telenor satte krisestab. Men det var falsk alarm, ifølge dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor.
Det første bruddet rammet et begrenset antall kunder, mens det andre bruddet skyldtes en menneskelig feil, og ble raskt rettet opp. Likevel illustrerte de to bruddene sårbarheten i kommunikasjonssystemene. Og Amundsen innrømmer at Telenor har en forhøyet oppmerksomhet når det skjer uventede hendelser i Finnmark.
Men vi kan nå med stor grad av sikkerhet si at disse kabelbruddene ikke var noen form for sabotasje, sier han.
Så; i januar kom politidistriktet med en erfaringsrapport etter en rekke hendelser hvor GPS-signaler har falt ut for blant annet helikoptre på vei til oljeplattformer. Konklusjonen var at dette hadde skjedd etter påvirkning fra russisk side av grensen, sannsynligvis gjennom kraftige, mobile systemer for å drive elektronisk krigføring - virkemidler som blant annet har blitt brukt i konflikten mellom Russland og Ukraina.
- Alt dette gjør at vår bevissthet kanskje er større rundt dette temaet enn i andre deler av landet. Bortfall av mobiltelefoni, strøm og GPS illustrerer hvor sårbart et moderne samfunn kan være. Jeg tror ikke russerne kommer til å angripe oss, selv om vi nå ser endring av handlingsmønster. Slik situasjonen er nå, ønsker vi å bidra til en generell høyere bevissthet om fenomenet, sier visepolitimester Trond Eirik Nilsen i Finnmark politidistrikt.
Hybride hendelser
Med «fenomenet», tenker visepolitimesteren på såkalte «hybride hendelser». Politidistriktet selv, beskriver dem som «staters bruk av et bredt spekter virkemidler, tilpasset spesifikke sårbarheter, med det formål å påvirke en motpart for å oppnå strategiske målsettinger, som kan ha skadepotensial for våre grunnleggende nasjonale interesser».
Fenomenets «fordekte natur», gjør det vanskelig å finne ut hvem som egentlig står bak.
«Denne fornektbarheten gjør det utfordrende å vite om man er utsatt for koordinert virkemiddelbruk eller tilfeldige separate hendelser. Det gjør også at det er vanskelig å avdekke og dermed treffe mottiltak som er effektfulle. Det er gjerne forstyrrelse av samfunnsstrukturer som er målet for hybride hendelser», skriver distriktet videre.
- En god situasjonsbevissthet og situasjonsforståelse er med på å kunne bedre forståelsen av hva som skjer. Dette er viktig for å kunne treffe de riktige beslutninger. Uten en tilstrekkelig forståelse, er det ingen som tar eller har en oppfordring om å ta ansvar når noe skjer, sier Nilsen.
I fredstid har politiet en sentral rolle i å forstå samfunnsforstyrrende hendelser som oppstår, som for eksempel kabelbrudd, bortfall av GPS-signaler eller andre handlinger med tilsiktet konsekvens som påvirker samfunnet.
- Når det skjer hendelser som påvirker samf