ALS er forkortelsen for Amyotrofisk lateral Sklerose. Sykdommen er en nervesykdom der du langsomt mister evnen til å bevege på deg og puste selv og som alltid ender med døden.
Glover sier at de fleste norske forskningsprosjektene på den dødelige sykdommen fokuserer på å finne ut av hvor mange som har ALS og hvor mange nye som får det hvert år. Han sier at forskerne også leter etter sammenhenger mellom dem som får sykdommen.
- Forskerne prøver å finne ut av faktaene rundt disse pasientene slik at man kan få et større bilde på de miljømessige og genetiske årsakene til sykdommen, sier Glover.
Han forteller at forskerne forsøker å forstå mer om sykdommen ved å lage modeller av den i laboratoriet.
- Den forskningen jeg driver med er forskning på sykdomsmekanismer der vi forsøker å finne ut av hvordan sykdommen begynner og utvikler seg. Dette gjør vi ved å etterligne den på laben, sier Glover.
ALS i en petriskål
Glover forteller at de forsøker å skape en ALS modell utenfor kroppen slik at de kan observere sykdommen i petriskålen. Han forteller at dette er noe de gjør ved hjelp av en helt spesiell type stamceller som brukes for å lage andre celletyper.
Om ALS
ALS, amyotrofisk lateralsklerose, er en nevrodegenerativ sykdom.
Årsaken til ALS er ukjent.
Sykdommen rammer nervecellene knyttet til viljestyrt kontroll av muskulatur, mens andre deler av nervesystemet ikke påvirkes.
Etter Alzheimer og Parkinsons sykdom, er ALS den tredje vanligste nevrodegenerative sykdommen. ALS er likevel sjelden. Til enhver tid vil om lag 400 pasienter leve med sykdommen i Norge.
Hastigheten på sykdomsutviklingen kan variere betydelig fra person til person,
