Fagpressenytt

I dag har vi svært enkel tilgang på digitalisert informasjon i et omfang som er så enormt at det var helt utenkelig for oss, bare for 20 år siden. Dette stiller nye krav til vår evne til å kritisk evaluere informasjon, men det krever også at folket har kunnskap om hvordan vitenskapelig informasjon blir frambrakt, og hvorfor vi kan stole på den.

I desinformasjonens og ekkokamrenes tid blir tiltroen til vitenskapen stadig oftere satt i tvil. Dette krever en respons fra alle som driver med forskning, forskningsformidling og utdanning. Og responsen har startet.

I en nylig publisert rapport fra Standford University med navnet «Science education in the age og misinformation», blir denne utfordringen beskrevet, og et forslag på hvordan man kan angripe problemet blir tegnet opp i et flytskjema (se nedenfor).

I desinformasjonens og ekkokamrenes tid blir tiltroen til vitenskapen stadig oftere satt i tvil. Dette krever en respons fra alle som driver med forskning. Og responsen har startet.

I en artikkel publisert i forskningsstidskriftet Science blir problemstillingen behandlet igjen. En av hovedforfatterne, professor Jonathan Osborne, var nylig i Norge på et seminar arrangert av Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning.

Osborne har også vært gjest i min podkast: «Naturfagsdidaktikk».

Han inspirerer mange av oss som jobber med naturfagutdanning, men har fått meg til å innse at dette er kunnskap som er viktig at når ut til så mange som mulig.

Viktigheten av vitenskapelig konsensus

I rapporten blir det presentert en heuristikk - et sl