Spredning av sykdommer, endringer i barnedødelighet, sosial og geografisk mobilitet er noe av det registeret kan gi oversikt over, meldte Dagsnytt tirsdag.
Folketellinger, kirkebøker og utvandringsprotokoller er blant kildene som hittil er brukt for å lage en samlet oversikt over våre forfedres liv tilbake til 1800.
Det levde 9,2 millioner personer i Norge i perioden 1800 til 1964. Målet er å få alle avdøde nordmenn lagt inn i registeret etter hvert.
Fritt frem for alle
Det er fritt frem for alle å søke etter slektninger eller døde kjendiser i det åpne registeret her: histreg.no. Slektsgranskning som hobby blir dermed veldig mye enklere. Vi får kjapt svar på når våre forfedre ble døpt, konfirmert, giftet seg og døde.
Men det er ikke sikkert du finner alle avdøde besteforeldre og andre slektninger i registeret. forskning.nos journalist finner for eksempel bare en bestefar, Paul Anton Stranden, som var født i 1903. Han giftet seg 21 år gammel med Anna Margrete Sandvik. Ingen barn er registrert selv om de fikk to barn, en gutt og en jente.