Skal du skrive sykepleiefaglige artikler? Her får du gode råd om hvordan du kan skrive godt fagspråk, og hvordan du kan formidle denne typen faglitteratur best mulig. Artikkelen er den første av to.
I to artikler vil jeg ta for meg noen utfordringer knyttet til det å skrive sykepleiefaglige artikler. I denne første vil jeg spesielt se på fagspråk og formidling i denne typen faglitteratur. I den andre vil jeg gå mer konkret til verks og se på konkrete skriveutfordringer.
Formidling er et sentralt element
Når forfatterne i sykepleiefaget skriver faglig litteratur, har de flere mulige veier å gå. Ett åpenbart valg de kan gjøre, er å lene seg til den akademiske verdenens idealer for forskning og forskningsformidling.
Da handler det om objektivitet, validitet, reliabilitet, argumentasjon, diskusjon - og en rekke andre idealer. Slike idealer bidrar til at faglige tekster er kunnskapsbaserte, og at de sier noe vesentlig om det temaet de handler om.
Akademiske idealer og idealer for en tilgjengelig form kan oppleves å stå i motsetning til hverandre.
Men de kan også stå i veien for den gode formidlingen. En faglig tekst skal også kommunisere med sin leser. Den bør fremstilles på en slik måte at leseren lærer, men helst også slik at leseren engasjeres. Derfor bør fagforfatterne arbeide med formen når de skriver.
Dette er spesielt viktig i den faglitteraturen som ikke bare henvender seg til fagfeller i avgrensede miljøer, men også til fagområdets praktikere og studenter. Akademiske idealer og idealer for en tilgjengelig form kan oppleves å stå i motsetning til hverandre.
Men en slik motsetning er en konstruksjon. Den er ikke naturgitt. Sannsynligvis kan den spores tilbake til ulike fagmiljøers formidlingskonvensjoner- og tradisjoner.
Mitt utgangspunkt for denne artikkelen er at de to danner ulike typer idealer. De handler rett og slett om ulike temaer som begge er interessante for fagforfatteren.
Begrunn valget for deg selv
I artikkelen vil jeg gi noen synspunkter på skriving, på fagskriving og på formidling. De bygger på mine egne erfaringer som skribent og fagskribent gjennom mer enn tjue år.
Legg merke til at jeg kaller det synspunkter og erfaringer. Jeg hevder ikke å sitte på selve sannheten om hva som er god skriving. Det er heller ikke nødvendig. Skriving er en mangfoldig aktivitet, og det som kan sies om den, er også mangfoldig.
Derfor vil artikkelen inneholde en del råd som du som leser kan velge å bruke, eller forkaste. For nettopp slik er det, at du står fritt. Noe av det som er så fint med skriveråd, er at de både kan følges og forkastes.
Uansett hva du skulle velge å gjøre, ta deg tid til å begrunne for deg selv hvorfor du gjorde det valget. I begge tilfellene vil du kunne lære noe om skriving (1), og din måte å skrive på.
En fagformidler er en vitenskapsformidler
Jeg vil argumentere for en variant av rollen og oppgaven «vitenskapsformidler» (science communicator) (2). Etter mitt skjønn er dette en rolle - med tilhørende oppgaver - som bør utvikles i større grad enn den er i dag. De utgjør sentrale deler av et moderne kunnskapssamfunn.
En bredere definisjon fanges opp av begrepet «fagformidler», og dette passer derfor bedre her. Men gitt vitenskapens sterke posisjon i det moderne samfunnet er det vanskelig å se for seg fagformidling som ikke også henter sitt stoff fra vitenskapen.
Én potensiell positiv konsekvens a