Sammen med Elisabeth Stubberud ved NTNU har hun skrevet en artikkel i den nye boka Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge. Her undersøker de i hvilken grad skeive minoriteter blir utsatt for vold. Det vil si lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner med innvandrerbakgrunn i Norge.
Når volden samspiller
Analysene er basert på dybdeintervjuer med 41 skeive mellom 16 og 61 år med innvandrerbakgrunn, gjennomført i forbindelse med en studie av levekår blant skeive i denne befolkningsgruppen fra 2018.
Et sentralt poeng i samtalene med informantene var at man må se ulike former for vold, for eksempel seksuell, fysisk og verbal vold, i sammenheng.
- Når vi snakket med folk, ble det tydelig at de opplevde veldig mange forskjellige former for vold. Når vi skulle strukturere og sortere i det, så ga det ikke mening å dele det opp, sier Stubberud.
Begreper som «vold i nære relasjoner» ble også stilt spørsmål ved gjennom erfaringene til flere av informantene. 23 av dem hadde kommet til Norge som asylsøkere eller overføringsflyktninger, alene eller sammen med familien. Ni av disse var enslige mindreårige asylsøkere.
- Når man snakker om vold i nære relasjoner med en som bor på asylmottak, blir spørsmålet plutselig mer komplekst. Når du bor på institusjon bor du gjerne tett på personer som du ikke nødvendigvis har en nær relasjon til, sier Stubberud.
Les også i Kildens nyhetsmagasin: Unge enslige flyktningjenter får ikke den støtten de trenger
Flyktninger er spesielt utsatt
De som kommer til Norge som flyktninger er spesielt utsatt for ulike typer vold, mener forskerne.
