Sykepleierstudenter opplever ofte at det er et gap mellom teorien som læres på skolen, og det de erfarer i praksis. Ferdighetstrening gjennom simulering kan fungere som en brobygger for å knytte sammen teori og praksis. Det kan øke studentenes praksisutbytte. I denne artikkelen beskriver vi våre erfaringer med å tilby tredjeårsstudenter simuleringstrening under praksisperioden i psykisk helsearbeid. Vi ser også på hvilken tilleggsverdi simuleringstrening kan gi utover ordinær praksis.
Fra 2017 til 2021 deltok over 1000 sykepleierstudenter på en halv dag med simuleringstrening mens de hadde praksis i psykisk helsearbeid. Simuleringstilbudet startet opp høsten 2017 som et samarbeidsprosjekt mellom Haukeland universitetssjukehus og Høgskulen på Vestlandet. Siden 2019 har også VID vitenskapelige høgskole vært med.
Prosjektet er finansiert med utviklingsmidler fra høyskolene gjennom begge prosjektperiodene. Prosjektets overordnede mål har vært å bidra til økt kvalitet og klinisk relevans i sykepleierutdanningene, i tillegg til å videreutvikle og styrke sykehusene som gode læringsarenaer for studentene. Prosjektet ble avsluttet i 2021 og videreføres fra 2022 som fast læringsaktivitet ved begge studiestedene.
Ved å bruke simuleringstrening kan helsepersonell tilegne seg kompleks kompetanse.
Simuleringsbasert trening er en strukturert, evidensbasert metode for kompetanseheving ved hjelp av teori og praktiske øvelser (1). Simuleringsbasert trening er blitt en utbredt og anbefalt pedagogisk metode for å øke kvaliteten på opplæring av helsepersonell (2). Det anses som en velegnet metode i utdanningen av studenter (3, 4).
Ved å bruke simuleringstrening som pedagogisk metode kan helsepersonell tilegne seg kompleks kompetanse (5). Gjennom simulering blir studentene bedt om å løse utfordringer med tiltak de ville ha brukt i en reell situasjon. Valgene studentene tar, og hvordan disse utføres, vil påvirke hvordan scenarioet forløper.
Metoden har vist seg å være særlig nyttig når studentene skal lære ferdigheter som stiller høye krav til kvalitet og sikkerhet. Eksempler er beslutningstaking, teamarbeid og kommunikasjon (6). I etterkant av scenarioet gjennomføres en debrifing. Der får studentene mulighet til å reflektere over egen og andres rolle og aktivitet i scenarioet som utspilte seg (1) (se figur 1).
Kilde: Nag T, Kristiansen G, Viste L, Fotland T, Kjærvik K, Holtskog TE, et al.
Simulering har vist seg å kunne være mer motiverende enn tradisjonelle læringsmetoder (7). Det kan også gi økt overføringsverdi til klinisk praksis (8). Kunnskap som er skapt gjennom direkte erfaringer med umiddelbar mulighet til diskusjon og refleksjon rundt erfaringene, kan oppleves mer engasjerende og relevant enn det studentene hører på tradisjonelle forelesninger eller leser i en bok.
Trening på deeskalering er lite integrert i utdanningen
Sykepleierstudenter er en sårbar gruppe i møte med aggresjonsproblematikk som kan oppstå i praksis (9). Å bli eksponert for slik atferd kan gi studentene både fysisk og psykisk stress (10). Det kan øke sannsynligheten for at studentene vurderer å forlate yrket (11). Opplæring i deeskalering er en anerkjent og anbefalt måte å forebygge aggressiv atferd på (12).
Slik trening er per i dag lite systematisk integrert i utdannelsen, til tross for at sykepleierstudenter bør ha slike ferdigheter for å kunne respondere trygt og hensiktsmessig på arbeidsrelatert aggresjon og vold (13, 14).
Vi valgte derfor å benytte deeskalering som faglig innhold i simuleringstreningen. Vi vurderte at kommunikasjons- og samhand