AddToAny

Sensur er ingen eksakt vitenskap

Sensur er ingen eksakt vitenskap
Blind klagesensur kan virke mot intensjonen og gjør at flere opplever store karaktersprik, ofte med negativt utfall.
Norsk Studentorganisasjon var en sterk pådriver for blind klagesensur som ble innført fra og med høstsemesteret 2014. En nylig publisert studie fra NTNU-professor Vidar Gynnild (Uniped 4-2019) viser imidlertid at studentene taper karaktermessig på ordningen. Gynnild har analysert data fra Universitetet i Oslo (UiO) før og etter innføringen. Med blind klagesensur fikk ikke sensor lenger tilgang til hverken opprinnelig karakter eller begrunnelse, slik man tidligere hadde.

Som fersk sensor var det nyttig å gå i skole hos erfarne sensorer. Jeg fikk kalibrert mine vurderinger, skriver Oddveig Storstad.

Vidar Gynnilds studie viser kort fortalt at mens 70 prosent av karakterene forble uendret i perioden med åpen klagesensur, var tilsvarende andel i perioden etter knappe 50 prosent. Problemet - sett fra et studentperspektiv - er at av de som fikk endret karakter fikk andelsmessig flere en dårligere karakter enn de opprinnelig hadde. Forskjellen er på ca 15 prosentpoeng. Gynnilds studie viser også at på fag hvor skjønn er et viktigere element i sensureringen er forskjellen større etter innføring av blind klagesensur.

Sensorveiledninger er selvsagt til hjelp, men sensorveiledninger er av ulik kvalitet og ofte er det ikke mye å støtte seg på. Det er vanskelig å sette eksakte mål på hva som er en A, B eller C i fag hvor det ikke er faktakunnskap som måles. Sensurering er ingen eksakt vitenskap - like lite som det å vurdere artikler eller forskningssøknader er det. Her kan også sprikene mellom refereene være store. Rommet for skjønn er altså stort - og studien viser også at man etter innføringen av blind klagesensur oftere opplever store karaktersprik.

Antall klager har de siste årene økt. Ved UiO fra 3 til 6 prosent. Dette medfører en ikke ubetydelig merkostnad og merarbeid for norske universitet. I tillegg kommer antallet som ber om begrunnelse. Ut fra egen erfaring er økningen her større.

Det har riktignok ikke skjedd ofte, men det har skjedd at jeg har blitt bedt om å gi en begrunnelse for karakteren A. Da kommer irritasjonen krypende. Hvorfor i all verden føler man behov for å få en begrunnelse på karakteren A? Hvorfor skal systemet og jeg bruke tid på det? Jeg tar det for gitt at kandidaten ikke skal bruke begrunnelsen til å vurdere om det skal leveres en klage på karakteren. I disse tilfellene skriver jeg ingen lang begrunnelse, men nøyer meg med en setning, eller i høyden to.

Det har riktignok ikke skjedd ofte, men det har skjedd at jeg har blitt bedt om å gi en begrunnelse for karakteren A. Da kommer irritasjonen krypende.

Det er rimelig å tenke seg at Norsk Studentorganisasjon fryktet at sensorer ved åpen klagesensur gir samme karakter som opprinnelig kommisjon, ut fra en misforstått kollegial lojalitet. Men det er imidlertid ingen logisk grunn til å anta at klagekommisjonen er bedre egnet til å sette en «riktig» karakter enn opprinnelig kommisjonen. Snarere tvert imot. Klagekommisjonen mangler, i motsetning til den opprinnelige kommisjonen, tilgang til de andre besvarelsene i eksamensbunken. Nå skal man riktignok ikke sette en relativ karakter, men likevel er det slik at det er uunngåelig å se besvarelser opp mot hverandre: Når jeg vurderte besvarelse X til D, er denne jeg nå sitter med og som jeg er i tvil om er en svak C eller en sterk D, en C eller en D sammenlignet med bevarelse X?

Å etterstrebe et så godt og rettferdig vurderingssystem som mulig er alle tjent med, men jeg har ofte tenkt at studentene heller burde ha ført en kamp for gjeninnføring av kravet om to sensorer som ble fjernet med kvalitetsreformen i 2003, enn å arbeide for blind klagesensur. Som fersk sensor var det nyttig å gå i skole hos erfarne sensorer. Jeg fikk kalibrert mine vurderinger. Gynnilds studie fra UiO kan være et godt grunnlag for om ikke annet å ta den debatten.

Image-text:

Det er vanskelig å sette eksakte mål på hva som er en A, B eller C i fag hvor det ikke er faktakunnskap som måles, skriver Oddveig Storstad. Foto: David Gonzalez/UiT

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

Man kan overleve i akademia uten å ha bistilling, ta på seg mye ekstern sensur og reise på fire konferanser i året, skriver Silje Bringsrud Fekjær i debatten om arbeidstid.
Forskerforum 20.01.2020
Vi må sikre forskning som fellesgode, skriver John-Arne Røttingen.
Forskerforum 20.01.2020
- Jeg er veldig optimistisk, det er ikke noe som tilsier at vi ikke skal kunne gjøre det som er nødvendig for at akkrediteringen skal bli opprettholdt, sier rektor Erik Waaler.
Forskerforum 17.01.2020
Rektor Curt Rice på Oslomet ønsker å flytte hele Kjeller-miljøet til Oslo, men vil først høre hva ansatte og studenter mener.
Forskerforum 17.01.2020
Skal vi bedrive fremragende forskning, utdanning og innovasjon så er det en dårlig ide å ta fra oss råderetten over egne bygg, skriver fem studentledere.
Forskerforum 17.01.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt