AddToAny

Sensur er ingen eksakt vitenskap

Sensur er ingen eksakt vitenskap
Blind klagesensur kan virke mot intensjonen og gjør at flere opplever store karaktersprik, ofte med negativt utfall.
Norsk Studentorganisasjon var en sterk pådriver for blind klagesensur som ble innført fra og med høstsemesteret 2014. En nylig publisert studie fra NTNU-professor Vidar Gynnild (Uniped 4-2019) viser imidlertid at studentene taper karaktermessig på ordningen. Gynnild har analysert data fra Universitetet i Oslo (UiO) før og etter innføringen. Med blind klagesensur fikk ikke sensor lenger tilgang til hverken opprinnelig karakter eller begrunnelse, slik man tidligere hadde.

Som fersk sensor var det nyttig å gå i skole hos erfarne sensorer. Jeg fikk kalibrert mine vurderinger, skriver Oddveig Storstad.

Vidar Gynnilds studie viser kort fortalt at mens 70 prosent av karakterene forble uendret i perioden med åpen klagesensur, var tilsvarende andel i perioden etter knappe 50 prosent. Problemet - sett fra et studentperspektiv - er at av de som fikk endret karakter fikk andelsmessig flere en dårligere karakter enn de opprinnelig hadde. Forskjellen er på ca 15 prosentpoeng. Gynnilds studie viser også at på fag hvor skjønn er et viktigere element i sensureringen er forskjellen større etter innføring av blind klagesensur.

Sensorveiledninger er selvsagt til hjelp, men sensorveiledninger er av ulik kvalitet og ofte er det ikke mye å støtte seg på. Det er vanskelig å sette eksakte mål på hva som er en A, B eller C i fag hvor det ikke er faktakunnskap som måles. Sensurering er ingen eksakt vitenskap - like lite som det å vurdere artikler eller forskningssøknader er det. Her kan også sprikene mellom refereene være store. Rommet for skjønn er altså stort - og studien viser også at man etter innføringen av blind klagesensur oftere opplever store karaktersprik.

Antall klager har de siste årene økt. Ved UiO fra 3 til 6 prosent. Dette medfører en ikke ubetydelig merkostnad og merarbeid for norske universitet. I tillegg kommer antallet som ber om begrunnelse. Ut fra egen erfaring er økningen her større.

Det har riktignok ikke skjedd ofte, men det har skjedd at jeg har blitt bedt om å gi en begrunnelse for karakteren A. Da kommer irritasjonen krypende. Hvorfor i all verden føler man behov for å få en begrunnelse på karakteren A? Hvorfor skal systemet og jeg bruke tid på det? Jeg tar det for gitt at kandidaten ikke skal bruke begrunnelsen til å vurdere om det skal leveres en klage på karakteren. I disse tilfellene skriver jeg ingen lang begrunnelse, men nøyer meg med en setning, eller i høyden to.

Det har riktignok ikke skjedd ofte, men det har skjedd at jeg har blitt bedt om å gi en begrunnelse for karakteren A. Da kommer irritasjonen krypende.

Det er rimelig å tenke seg at Norsk Studentorganisasjon fryktet at sensorer ved åpen klagesensur gir samme karakter som opprinnelig kommisjon, ut fra en misforstått kollegial lojalitet. Men det er imidlertid ingen logisk grunn til å anta at klagekommisjonen er bedre egnet til å sette en «riktig» karakter enn opprinnelig kommisjonen. Snarere tvert imot. Klagekommisjonen mangler, i motsetning til den opprinnelige kommisjonen, tilgang til de andre besvarelsene i eksamensbunken. Nå skal man riktignok ikke sette en relativ karakter, men likevel er det slik at det er uunngåelig å se besvarelser opp mot hverandre: Når jeg vurderte besvarelse X til D, er denne jeg nå sitter med og som jeg er i tvil om er en svak C eller en sterk D, en C eller en D sammenlignet med bevarelse X?

Å etterstrebe et så godt og rettferdig vurderingssystem som mulig er alle tjent med, men jeg har ofte tenkt at studentene heller burde ha ført en kamp for gjeninnføring av kravet om to sensorer som ble fjernet med kvalitetsreformen i 2003, enn å arbeide for blind klagesensur. Som fersk sensor var det nyttig å gå i skole hos erfarne sensorer. Jeg fikk kalibrert mine vurderinger. Gynnilds studie fra UiO kan være et godt grunnlag for om ikke annet å ta den debatten.

Image-text:

Det er vanskelig å sette eksakte mål på hva som er en A, B eller C i fag hvor det ikke er faktakunnskap som måles, skriver Oddveig Storstad. Foto: David Gonzalez/UiT

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

- Vi får en kompetent statsråd som kjenner sektoren veldig godt, og som er klar til å sette i gang fra dag én. Og så er det gøy med en forsker som forskningsminister.
Forskerforum 26.02.2024
Instituttbestyreren var en trivelig kar i de gode gamle dager. En som støttet medarbeiderne når det trengtes, og fordelte det som var av midler, rettferdig og klokt. Som en trygg far i huset.
Forskerforum 26.02.2024
• er landets største og ledende fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling.
Forskerforum 26.02.2024
Kor langt inn på norsk side strekk grensehandelen med Sverige seg? Butikkdata frå NorgesGruppen gjev nokre svar.
Forskerforum 26.02.2024
Forskerforbundet har over 280 store og små lokallag, og et av de mindre finner vi i administrasjonen på Stortinget. Der har Forskerforbundet manglet en egen tariffavtale. Men nå er avtalen i boks.
Forskerforum 26.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt