Dersom boliglånet er helt eller delvis nedbetalt når du pensjonerer deg, er det fullt mulig å hente ut pensjonsinntekter fra boligen.
Gjennom låneopptak kan deler av boligformuen veksles om til kontanter uten å sette privatøkonomien i spill.
Det er tre måter å låne på:
vanlig nedbetalingslån
rammelån
seniorlån
Ingen av dem er perfekte. Det er fordeler og ulemper.
Denne artikkelen tar utgangspunktet i en pensjonist-husholdning med lav eller ingen boliggjeld. Har du stor gjeld fra før, bør du være varsom med å øke den ytterligere. De tre lånetypene:
Nedbetalingslån
Et vanlig boliglån er en unødvendig dyr løsning. Dette er et nedbetalingslån der hele lånebeløpet utbetales på en gang, som deretter må plasseres på en innskuddskonto inntil lånet er brukt opp.
Renten på lånet vil typisk være 1 prosent høyere enn innskuddsrenten - en unødvendig kostnad.
Dermed sitter du med penger på bok, men betaler samtidig renter på lånet for de samme pengene.
Den årlige ekstrakostnaden utgjør 7.800 kroner for en gjeld på 1 million kroner, etter skatt. Nedbetalingslån er derfor lite egnet til å gjøre løpende «uttak» av boligformuen.
Rammelån
Ved rammelån låner du bare opp det du trenger innenfor en avtalt låneramme. For eksempel har du en ramme på 1 millioner, uten at du nødvendigvis trenger å bruke hele rammen.
Du betaler kun renter på beløpet du til enhver tid har i gjeld. Du kan velge å betale rentene underveis for på den måten ha kontroll på gjeldsveksten.
Når du søker om rammelån (eller vanlig boliglån) vektlegger banken både betjeningsevne - altså husstandens inntekt - og pantesikkerheten.
Ved vurdering av betjeningsevne tar banken et visst hensyn til at en av låntagerne etter hvert vil falle fra. Det kreves typisk minst 300.000 kroner i inntekt som enslig, eller drøyt 400.000 kroner som par, for å få innvilget et rammelån av betydning.
Du bør ikke låne for mye gjennom r
