Drøvtyggerne kjennetegnes ved at dyra spiser gras, produserer rødt kjøtt og raper klimagassen metan. Vi oppfordres til å begrense forbruket av rødt kjøtt ut fra miljøhensyn, og heller spise hvitt kjøtt fra dyr som ikke kan leve av gras og beitevekster. Utfordringen er imidlertid at dersom drøvtyggere som storfe og sau forsvinner, vil det få store konsekvenser for norsk matproduksjon og Norges bidrag til å nå FNs bærekraftmål.
Fire mager et konkurransefortrinn
Drøvtyggerne har fire mager, en genuin tilpasning som gjør de i stand til å fordøye gras. Elg, hjort, villrein og rådyr er ville drøvtyggere i den norske naturen. Det årlig forbruket av viltkjøtt utgjør nær 3% av kjøttforbruket. Grastilgangen er enorm, og det er rikelig med plass til andre beitedyr i utmarka. I stedet for at graset råtner og bidrar til karbonutslipp, kan det spises av beitende husdyr som sau, geit, storfe og tamrein. Det er mulig å mer enn doble matproduksjonen basert på beiting av utmarksarealene. Vårt fremste beitedyr, sauen, henter allerede
