Utgangspunktet for saken er at Sabetrasekhs forskningsarbeider fra 2006 er brukt i en patentsøknad fra det svenske legemiddelfirmaet Ascendia. Patentet er innvilget i både Europa, Japan og USA.
Forhandlingene i lagmannsretten har vist at det er uenighet om det meste. Hvem er oppfinneren(e)? Hvem er ansvarlig for at Sabetrasekhs arbeid havnet i Ascendias patentsøknad? Og hva er egentlig det oppfinneriske ved det som er patentert?
- De skulle vært undersøkt
Fredag, på rettssakens siste dag, ble saksbehandlingen på UiO sentralt viet stor plass i prosedyren til Sabetrasekhs advokat Sverre Lilleeng fra advokatfirmaet Lynx.
Det var i oktober 2010 at Sabetrasekh varslet UiO om at hun hadde funnet en patentsøknad på internett som var basert på hennes resultater fra arbeidet med den såkalte Histocare gelen.
I konklusjonen hun mottok fra daværende universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe i desember samme år, het det at «Ettersom det ikke var gjort noen oppfinnelser ved OD v/Avdeling for biomaterialer i ditt prosjekt kan vi ikke se at det er grunnlag for medoppfinnerskap for deg, Lyngstadaas eller Reseland.»
For å komme fram til denne konklusjonen, forhørte UiOs administrasjon seg med Sabetrasekhs veiledere Janne Reseland og Ståle Petter Lyngstadaas.
- De to skulle ikke uttalt seg, de skulle vært undersøkt! argumenterte Lilleeng i prosedyren.
Lilleeng hevdet det burde ringt en bjelle hos UiOs administrasjon da de to veilederne uttalte seg nokså ulikt om patentspørsmålet.
Fra den interne saksbehandlingen i forkant av UiOs konklusjon, viser det seg at Reseland ikke utelukket at Sabetrasekh hadde oppfinnerrettigheter. I en e-post til UiOs jurist skrev hun: «Om vi (Roya, meg selv og Petter) burde vært tatt med som medoppfinner er jo selvsagt en diskusjon ()». Dette fikk UiO-juristen til å skrive i et notat: «Jeg forstår Reseland dithen at hun ikke utelukker at hun selv, Lyngstadaas og Sabetrasekh skulle vært medoppfinnere på en oppfinnelse, men at de ikke visste om patentet før de i november 2010 ble kjent med det gjennom denne saken».
- Jaget av NRK og jurister: Ascendia ville kvitte seg med Sabetrasekh-patentet
Hevdet v
