Siden tidlig på 2000-tallet har Norge sammen med en rekke andre land brukt titalls milliarder av kroner på bistand til Sør-Sudan. Norge har også vært tungt engasjert diplomatisk og politisk. Blant annet spilte Norge en sentral rolle i arbeidet med å sikre gjennomføringen av den første fredsprosessen i 2005 og var også sterk delaktig i prosessen som ledet fram til at Sør-Sudan ble selvstendig i 2011.
Det overordnede målet for det norske og internasjonale engasjementet var å bidra til et fredelig, demokratisk land hvor den hardt prøvede sørsudanske befolkningen skulle få de bedre.
Disse målene er ikke nådd, fastslår en ny og omfattende evaluering av den norske bistanden til Sør-Sudan. Det er åpenbart for alle som har fulgt utviklingen i verdens yngste stat. Sør-Sudan har vært herjet av en blodig borgerkrig siden 2013, så mange som 400 000 mennesker kan ha blitt drept i konflikten. Etter tiår med omfattende bistand er situasjonen for store deler av befolkningen er desperat.
De som styrer landet ser ut til å være langt mer opptatt av egen makt og av å berike seg selv enn å bidra til utvikling i Sør-Sudan.
- Mye kunne vært gjort bedre
- Man kan ikke klandre Norge eller norsk bistand for borgerkrigen og alt som er gått galt i Sør-Sudan. Det er helt på det rene at Norge har gjort mye bra. Samtidig er det også helt klart at mye kunne vært gjort annerledes og bedre, sier Erik Bryld. Dansken har ledet teamet på syv konsulenter som har gått gjennom rundt 5000 dokumenter og gjennomført over 300