De spurte forskere som søkte om forskningsmidler i mai og september i fjor om hvor lang tid de hadde brukt. Nesten 1300 svarte.
En typisk forskningssøknad tar rundt fem uker å skrive, altså 185 timer, ifølge NIFU. Hovedsøker bruker fire ukesverk. Partnerinstitusjonen, som for eksempel kan være andre forskningsmiljøer eller næringslivsaktører som er med i prosjektet, bruker ett ukesverk.
Se grafikker som viser tidsbruk lenger ned i artikkelen.
23 prosent ble innvilget
Men de fleste søknadene når ikke opp. I 2015 ble bare 23 prosent av dem innvilget.
- Er dette god ressursbruk?
- Om vi er på det optimale, skal jeg ikke si. Men i et forskningssystem tror jeg det er anerkjent at det er viktig å ha konkurransebaserte tildelinger ut fra kvalitet. Det er kjent at det koster litt tid å utforme en god søknad, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet, som ikke har lest rapporten ennå.
- Atman tross alt sender så mange søknader, når man vet at gjennomslaget er som det er, sier noe om at nytten av å skrive søknader samlet sett ikke er så dårlig,fortsetter han.
Forskningsrådet anslår også at de bruker mellom 15 000 og 17 000 kroner på å behandle hver søknad, uavhengig av om de blir innvilget eller ikke.
- Bortkastede søknader
Tidsbruk på søknadsskriving er en stadig tilbakevendende debatt.
I et innlegg i Forskerforum før jul skrev førsteamanuensis Eirik Døving at Forskningsrådet er eit dyrt og overflødig mellomledd. Han anslo at det for hver tildeling går med nesten et årsverk bare på søknadsskriving. Kostnadane med å lage dei bortkasta søknadene må naturlegvis dekkast inn av tildelingar institusjonen faktisk får, skrev Døving.
Som Forskerforum har skrevet, mener Forskningsrådet også at de bruker uforholdsmessig mye tid på å behandle dårlige søknader. For å få ned søknadsmengden vurderer de kontroversielle tiltak som å innføre søknadsgebyrer og karantene.
De fem ukene NIFU anslår det tar å skrive en søknad, er en medianverdi. NIFU mener dette er et bedre mål enn gjennomsnittstiden fordi noen ekstremverdier gjør store utslag.
Dette bruker forskerne tid på i søknadsprosessen:
Ni personer bak hver søknad
Søknadsskriving er ingen ensom syssel. I snitt jobbet 4,8 personer fra søkernes egen institusjon med søknaden og 3,6 fra søkernes partnerinstitusjon.
Det er også store variasjoner i tidsbruk, avhengig av hva man søker om. Søknader om internasjonale nettverkstiltak, for eksempel støtte til kurs og konferanser, krever under 3 ukesverk. Men å søke om å bli Senter for fremragende forskning, tar nesten 21 uker. Jo høyere beløp man søker om, jo lenger tid bruker man på søknaden.
Her ser du oversikten om tidsbruk fordelt på prosjekttype (angitt i uker).
Her er gjennomsnittlig tidsbruk etter søknadstype:
Og her ser du tidsbruk for søknader til ulike programmer og aktiviteter:
For Fri prosjektstøtte (FRIPRO), en åpen konkurransearena for forskningsmidler innen alle fagområder, var innvilgelsesprosenten i 2015 så lav som 12,3 prosent. Men er det bortkastet tid å skrive søknader som ikke går gjennom?
- Det er vel kanskje det litt positive budskapet. Selv om det brukes mye tid på søknadene, oppleves det som en viktig del av den faglige utviklingen for mange, sier prosjektleder Inge Ramberg ved NIFU.
Over tre av fire av de spurte søkerne sa at de hadde stor eller svært stor nytte av søknadsarbeidet. Mange opplevde at søknadsskrivingen ga dem ideer til nye prosjekter, stimulerte til samarbeid med andre, bidro til faglig utvikling og ga dem en prosjektbeskrivelse som kunne brukes i fremtidige søknadsprosesser. Her ser du hvordan søkerne svarte:
Gjenbruk av søknader er også utbredt. Over halvparten av respondentene sa at de gjenbrukte deler av en tidligere søknad i denne søknaden.
Derfor kommer rapporten
Bakgrunnen for undersøkelsen er at en ekspertgruppe i februar skal legge frem en rapport der de gjennomgår systemet for tildeling av forskningsmidler fra Forskingsrådet. Hovedmålet er å øke kvaliteten i forskningen og redusere administrasjonskostnadene. Blant annet har de fått i oppdrag å foreslå kutt i Forskningsrådets administrasjonsutgifter på 10 prosent, som tilsvarer over 80 millioner kroner. NIFU-rapporten er en del av grunnlaget for arbeidet til ekspertgruppen.
Forskningsrådet forbereder seg på store kutt. Men toppsjefene tjener fett.
Et elektronisk søknadsskjema på Forskningsrådets nettside. Det er tidkrevende å skrive forskningssøknader.
Kilde: NIFU
Fakta
Forskningsrådet
Et statlig organ som finansierer, fremmer og markedsfører norskforskning.
Fordeler årlig rundt ni milliarder kroner til forskning og innovasjon.
Gir myndighetene råd om forskingspolitikk, fungerer som møteplass og skal gjøre norsk forskning mer internasjonalt orientert.
Hadde ved slutten av 2016 473 årsverk. Budsjettet for 2016 var på 826 millioner kroner.
En ekspertgruppe ledet av Siri Hatlen skal gjennomgå pengebruken i Forskningsrådet. De skal blant annet komme med forslag til kutt i administrasjonskostnadene på 10 prosent.
I den forbindelse har NIFU laget en undersøkelse om tids- og ressursbruk for søkning til Forskningsrådet. Prosjektanvarlige som søkte om midler i mai og september i fjor fikk et elektronisk spørreskjema. Rundt 1300, eller 57% av de spurte, svarte.
