De siste årene har flere av institusjonene, istedet for å ansette forskere i midlertidige stillinger, ansatt dem fast på eksterne midler. Men når pengene er brukt opp, kommer det varsel om oppsigelse i posten, skriver Khrono.
Avisen har kartlagt hvor mange ansatte, som har vært fast ansatt på eksterne midler, som har mistet jobben det siste året.
Det gjelder rundt 50 forskere med ekstern finanisering. Men alle universitetene har ikke svart, og det er ikke alle som ansetter på denne måten.
Flest ved UiO
Universitetet i Oslo (UiO) står for nesten halvparten av sakene, de sa opp 23 forskere i 2019.
- Dersom arbeidsoppgaver eller finanisering faller bort, vil dette normalt være å regne som grunnlag for å si vedkommende opp, skriver personaldirektør Irene Sandlie i ein epost til Khrono.
Hun sier at de undersøker om det finnes andre egnede stillinger før de sier opp vedkommende.
Universitetet i Tromsø sier at de har ansatt forskere fast dersom prosjektet har varighet på mer enn to år. Det siste året har de sagt opp 15-20 forskere, og året før 10-15.
NTNU og Universitetet i Bergen (UiB) har ikke gitt tall på antall oppsigelser.
Tillitsvalgt kritisk: - Mindre fast ansatt enn andre
Hovedtilllitsvalgt Jørgen Melve for NTL ved UiB er kritisk til praksisen.
- Forskere som er fast ansatt på eksterne midler er mindre fast ansatte enn andre i staten. Men det er en bedre situasjon nå enn tildligere, sier han til Khrono.
Han sier at å være fast ansatt, selv om det ikke er til evig tid, gir de ansatte bedre vern.
- Da en bare brukte midlertidige forskerstillinger, var det nok mye kreativitet for å holde dette innenfor det som er gyldige grunner for midlertidighet, sier han.
Image-text:
Universitetet i Oslo sa opp 23 forskere på eksterne midler i fjor.
