Redaktøren skulle ønske inntektene var enda større, og han har ifølge seg selv en temmelig underbemannet stab.
- Mer enn de fleste redaksjoner er vi kraftig underbemannet i forhold til ambisjonene. Økte inntekter vil bli brukt til å øke produksjonen og forbedre produktet. Vi vil hente inn mer inntekter til å bruke på journalistikk og få tak i flere folk. Resett har et budsjett på 7,5 millioner i året nå. Dette skal inkluderer å røkte kommentarfeltet vårt som tar store ressurser. Ambisjonen er et noe større budsjett, sier han.
Første overskudd
Resett har drevet siden august 2017, og har akkumulert et underskudd på litt over fire millioner kroner til og med 2019.
- Vi havnet på 425.000 i overskudd i 2020. Vi forventet å gå med underskudd de første årene. Derfor ble vi positivt overrasket over overskudd i 2020. Inntektene består av 90 prosent donasjoner og abonnenter, som er omtrent likt fordelt. Vi prøver på få flere abonnenter, og legger flere egne saker bak betalingsmur. Men for å få spredning på sosiale medier har det vært gunstig å legge ut mest mulig åpent på Resett, forklarer redaktøren.
Ber om donasjoner
I begynnelsen av juli publisert Resett en artikkel signert redaktøren hvor det kommer fram at nettstedet hittil i år har et underskudd på 109.000 kroner.
- For å klare oss må vi stadig minne folk på å donere. Derfor går jeg av og til ut med artikler der jeg oppfordrer folk til å donere. I en sånn artikkel beskrev jeg nylig at Resett er 109.000 kroner i minus og at vi trenger støtte, ellers går vi dukken. Dette har sikkert fått folk på andre sosiale medier til å tro vi snart er konkurs. Men vi gjør bare leserne våre klare over at vi trenger støtte. Vi boikottes av de aller fleste annonsører, forklarer Lurås.
- Annonsemarkedet er derfor ikke noe vi inntil videre kan basere oss på, fortsetter han.
Men situasjonen er imidlertid ikke dramatisk, ifølge Lurås. Resett har både økt inntektene, men også strømlinjeformet driften og kuttet kostnader, forteller han.
- En omlegging som vi måtte gjøre var med stoff fra NTB. De har gjort om premissene for kundeforholdet så vi ikke kan ha kommentarfelt på artiklene vi bruker fra NTB. Vi må dermed skrive om mer fra NTB og andre så det blir sitatsaker. Det krever litt annen type personell, så vi har rasjonalisert og kuttet en del i 2020, sammenliknet med 2019. Hadde vi ikke kuttet ville vi gått i null, bedyrer Lurås.
- Ufortjent rykte, mener Lurås
Resett er stadig et omstridt nettsted. Norsk Redaktørforening har to ganger avvist søknad om medlemskap fra Lurås. Den siste søknaden ble avslått med begrunnelsen at «Resetts redaktør ikke forholder seg til alminnelige publisistiske prinsipper». Og særlig får kommentarfeltet mye kritikk.
Dette gjør det vanskelig å rekruttere nye medarbeidere, ifølge Lurås.
- Det som har vært problemet med å få tak i nok journalister og frilansere, er at vi har et ufortjent dårlig rykte. Stigma jeg mener ikke stemmer. Mange har den oppfatningen fordi det er de ryktene som svirrer. Men de leser oss ikke, eller leser de mest outrerte artiklene. Flere leser bare kommentarfeltene og assosierer det med Resett, sier han.
- Uavhengig av om ryktet er fortjent eller ufortjent, er det klart at de som jobber eller har jobbet for Resett lett blir stigmatiserte. Mange tror de da brenner alle bruer til å få jobb i andre medier. Det har jeg forståelse for da det nok på en måte er en realitet. Dermed står vi igjen med folk som er sent i karrieren, eller som ikke har noe å tape fordi de mener perspektivet Resett har mangler i andre medier, avlutter han.
Image-text:
I 2020 gikk Resett for første gang med overskudd. En positiv overraskelse, ifølge ansvarlig redaktør Helge Lurås.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
