Politiske ønskje om eintydige og enkle koplingar mellom arbeidslivsrelevans og finansiering av høgare utdanning har i tur og orden vorte kritisert og åtvara mot av rektorane ved Universitetet i Oslo og ved Universitetet i Bergen, og fleire andre i akademia.
Det å kutta offentleg finansiering til utdanningar som nokon i maktposisjon, politikarar eller byråkratar, skal utdefinera som ikkje-relevante, kan føra heilt gale av garde. Heller bør høgare utdanning og arbeidslivet koma kvarandre meir i møte, gjerne på det grunnlaget Humaniora-meldinga skisserer. Lovande tiltak er her sjøsett.
Høgare utdanning bør ikkje vera for instrumentell. Kunnskapens verkefelt kan ikkje snevert avgrensast. Kortsiktig marknads- og resultatorientering, kan lett svekka banda mellom dei høgare utdanningsinstitusjonane og samfunnet.
Men det er også slik at univer