Hensikt: Hensikten med studien var å utvikle kunnskap om hvordan helsepersonell rekrutterer til Hjerteskolen, og hvilke refleksjoner og begrunnelser de har knyttet til rekrutteringen.
Metode: Designet er deskriptivt og eksplorativt. Kvalitativ metode med åtte semistrukturerte intervjuer utgjør datagrunnlaget. Vi intervjuet én lege, tre fysioterapeuter og fire sykepleiere. I analysen gjennomførte vi systematisk tekstkondensering.
Resultat: Analysen resulterte i to hovedkategorier og fem underkategorier. Hovedkategorien Tilfeldighetene råder har underkategoriene «Et viktig tilbud, men ikke nok tid til rekruttering», «Rammer og begrensninger» og «Mangel på system». Hovedkategorien Det gjelder å få dem på listen har underkategoriene «Strategi» og «Vurderinger».
Konklusjon: Studien identifiserte utfordringer knyttet til rekruttering til Hjerteskolen. Resultatene viser at rekrutteringen virker tilfeldig, og at «det gjelder å få dem på listen». Det kan derfor være behov for å utvikle systematikk og retningslinjer for rekrutteringen. Kommunikasjon i fagmiljøet om hvordan rekrutteringen foregår, kan være hensiktsmessig. For å videreutvikle tilbudet kan det være nyttig at rekrutterende helsepersonell tilegner seg helsepedagogisk kompetanse gjennom utdanning eller praksis.
Hjerte- og karsykdommer (HKS) er et samlebegrep som omfatter sykdommer i hjertet og blodårene. Årlig behandles omtrent 40 000 pasienter på norske sykehus for HKS. På bakgrunn av økende antall eldre i befolkningen og bedre overlevelse kan vi forvente økt prevalens (1).
Ifølge Meld. St. 19 (2018-2019) (Folkehelsemeldinga) har Norge sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer som HKS med 30 prosent innen 2030 (2).
Hjerteskolen er et helsepedagogisk tilbud eller opplæringstilbud til pasienter med HKS som har vært innlagt på sykehus (3). Hjerteskolen tilbyr trening, samtalegruppe og undervisning poliklinisk. Alle pasienter skal ha likeverdig tilgang til tilbudet (4).
Hjerterehabilitering defineres som «summen av aktiviteter og intervensjoner som er nødvendig for å sikre fysiske, mentale og sosiale forhold slik at pasienter med kronisk eller post-akutt hjertesykdom kan komme tilbake til tidligere plass i samfunnet og leve et aktivt liv» (5).
Helsepersonell trenger helsepedagogisk kompetanse for å oppfylle Hjerteskolens mål om pasientopplæring i spesialisthelsetjenesten og imøtekomme kravet i folkehelsemeldingen (2). Helsepedagogikk handler om å legge til rette for pasientopplæring gjennom samhandling, slik at pasienter kan ta grep om sine egne helseutfordringer.
Det er et satsingsområde for regjeringen, som har utarbeidet en strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen. Helsekompetanse er personers evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne ta kunnskapsbaserte valg om sin egen helse (6).
Pasientopplæring kan ses i lys av empowerment-tenkningen (myndiggjøring), som innebærer maktomfordeling - fra fagfolk til pasient, medvirkning og synet på pasienten som ekspert på seg selv (6). Deltakelse på Hjerteskolen kan bidra til at pasienter føler at de får makt over sitt eget liv, som igjen kan føre til økt livskvalitet (7).
Pasientopplæring kan være avgjørende for at pasientene skal kunne være delaktige i avgjørelser som gjelder deres eget liv og helse, som er en forutsetning for empowerment (6, 7). I vår studie er søkelyset rettet mot rekrutteringen til Hjerteskolen.
Ifølge pasient- og brukerrettighetsloven (8) har pasienter rett til nødvendig informasjon for å kunne ivareta sin egen helse. Informasjonen skal tilpasses pasientens individuelle forutsetninger (8).
Kongressen European Society of Cardiology i 2018 bestemte at det skal være enkelt å henvise til Hjerteskolen. Samtlige hjertepasienter bør få en uforbeholden anbefaling og henvises systematisk (9). Til tross for anbefalingene om systematiske henvisninger fant Grace og medarbeidere (10) at dette ikke resulterte i høyere deltakelse.
Studier har vist at deltakelse på Hjerteskolen reduserer morbiditet, øker livskvalitet og er sosioøkonomisk lønnsomt (11-16). Til tross for studienes konklusjoner mangler det nasjonale føringer som pålegger norske sykehus å tilby Hjerteskolen.
Per i dag tilbyr 30 helseforetak i Norge et poliklinisk hjerterehabiliteringstilbud, men opplegget er ikke standardisert med tanke på innhold. Det innebærer at både innhold og tilgang til tilbudet varierer, noe som kan påvirke deltakelsen til og virkningen av tilbudet (17).
På landsbasis deltar under 30 prosent av pasientene på Hjerteskolen, men deltakelsesandelen varierer innad i landet (18). Studier viser at de som har størst helsegevinst av å delta på lærings- og mestringstilbud - de som har lavt utdanningsnivå og svak sosioøkonomisk status - ikke nødvendigvis er de som deltar (19).
De vanligste årsakene til at pasienter ikke deltar, er mangel på henvisning, kunnskap og informasjon om tilbudet. Til tross for at antallet henvisninger øker, er fremdeles 19 prosent av pasientene som er innlagt med hjerte- og karsykdommer, ikke henvist til Hjertes
